Arkiv - dato

Arkiv - aktivitet

Arkiv - Etter geografi

Facebook

Chamechaude - ultratopp ved Grenoble

Dato:
16.10.2016
Turtype:
Fjelltur
Distanse:
7,5km

Ny hviledag på min og Øyvind sin klatreferie i Italia og Frankrike. Etter noen klatredager i Volx og Orpièrre reiste vi nå videre mot Grenoble for å få med oss ultratoppen Chamechaude. Først tok vi en tur innom sentrum i Grenoble for å handle litt mat. Vi hadde hørt av beboere at dette var en ”shitty place”. Kanskje ikke verdens vakreste by, men den geografiske plasseringen i forhold til fjell og natur er upåklagelig. Kjørte deretter litt nordover og parkerte ved skisenteret på Col de Porte. Siden det var søndag og finvær var vi ikke de eneste som hadde tenkt oss på tur. Parkeringsplassen her krydde av biler! Det var meget god sti og greit merket hele veien til topps i passe bratt stigning (se GPS-track). Turen går gjennom både skog og snaufjell og toppen byr på fantastisk >>>

Kart    

Grande Tête de l'Obiou

Dato:
12.10.2016
Turtype:
Fjelltur
Turlengde:
3:30t
Distanse:
9,0km

Øyvind M og jeg har de siste dagene tilbrakt tiden i Frankrike og Italia på sportsklatreferie sammen. ”Hviledagene” har stort sett blitt brukt på fjellturer, noe som er mindre slitsomt for klatremusklene i underarmen. Siden vi begge er svært opptatt av PF (primærfaktor) måtte vi sjekke Peakbook for å finne nærmeste ultratopp (fjell > 1500 meter PF). Etter noen klatredager i Finale i Italia satte vi kursen innover i landet til byen Gap hvor vi sjekket oss inn på et billig hotell. Siden Øyvind har slitt med søvnen spanderte vi på oss et rom til hver. Neste morgen hadde det vært klarvær og vi måtte til og med skrape is av bilruta. Kontrast fra dagene ved kysten i Finale der vi badet i et varmt Middelhav. Vi satte kursen mot ultratoppen Grande Tête de l'Obiou som ligger mellom >>>

Kart     1 kommentar

Weisshorn – sist, men ikke minst

Dato:
05.08.2013
Turtype:
Alpintur
Turlengde:
11:30t
Distanse:
14,5km

Da vi hadde kommet oss etter Matterhorn merket både jeg og Øyvind en slags metthetsfølelse på turer og var i grunn klare for å vende snuten nordover. Likevel følte vi oss ikke helt tilfredsstilt før vi hadde kommet oss opp på et av våre største mål på turen – Weisshorn. Signar og Martine var i området, og de var meget interessert i å bli med på forsøket. Etter å ha parkert bilen i et parkeringshus i Randa (umulig å finne gratisparkeringer) var vi endelig i gang med turen. Dag 1 ble innmarsj til Weisshornhütte. Dit var det hele 6 km og 1550 høydemeter, dog på meget god sti. Praten gikk lett oppover, og allerede etter 3 timer var vi fremme ved hytta. Klokka var ikke mer enn 16.00 så vi hadde mye igjen av den deilige dagen. Slappet av i sola og holdt stemninga oppe. Vi >>>

Matterhorn – enhver klatrers drøm

Dato:
02.08.2013
Turtype:
Alpintur
Turlengde:
8:14t
Distanse:
8,8km

Forord Helt siden første gang jeg besøkte Alpene sommeren 2005 har jeg hatt øynene åpne for et av verdens mest kjente og fremtredende fjell – Matterhorn. Toppen som pryder forsida på Toblerone-sjokoladene har lokket mang en klatrer til personlig suksess, men også til døden. Fjellet har krevd mange liv på grunn av stor trafikk, løs stein og sitt vedvarende eksponerte terreng. Selv om fjellet ikke er spesielt teknisk krevende er det avgjørende å ha en viss erfaring og kunnskap om man skal ferdes opp hit uten guide. Etter flere mislykkede muligheter tidligere var endelig dagen kommet for et ordentlig forsøk for meg og Øyvind. Hektisk start og innmarsj til Hörnlihütte Det kriblet i magen idet vi satte kursen fra Chamonix mot Zermatt. Vi trodde at vi hadde god tid til å rekke heisen >>>

Dent du Géant og Rochefortryggen

Dato:
30.07.2013
Turtype:
Alpin klatring
Turlengde:
11:12t
Distanse:
8,7km

Etter to hviledager i Aosta begynte det å rykke i fjellstøvlene igjen. Det hadde regnet noe voldsomt den siste av hviledagene og vi var litt skeptisk til hvor mye nedbør i form av snø det hadde kommet oppe i høyfjellet. Neste mål var å bestige Matterhorn fra den italienske ryggen, men da vi kom opp mot Breuil-Cervina og så hvor kritthvit og isglasert toppen så ut bestemte vi oss for å vente med den. Alternativ plan ble alpinklatring på to 4000-metringer i Mont-Blanc massivet, nemlig Aiguille de Rochefort og ikke minst den meget fremtredende pinakkeltinden Dent du Géant. Siden det allerede var sent på kveld og vi ønsket å ta første kabelbanetur til Refugio Torino kl. 06.30 hadde vi et problem med tanke på matinnkjøp. Løste dette ved å kjøpe en ekstra pizza til hver på en >>>

Liskammtraversen – living on the edge

Dato:
26.07.2013
Turtype:
Alpintur
Turlengde:
12:30t
Distanse:
23,0km

Etter en vellykket akklimatiseringstur til Gran Paradiso gikk turen videre mot sveitsergrensa, nærmere bestemt Stafal som ligger øverst i Valle del Lys. Målet var en akklimatiseringsdag til Piramide Vincent med overnatting på Rifugi Gnifetti, deretter opp til Signalkuppe (4554) med overnatting på Rifugi Margherita før selve kremturen med travers over Liskammryggen og videre ned til Bettaforca hvor det går taubane ned til bilen i Stafal. Innmarsj til Rifugi Gnifetti og akklimatiseringstur til Piramide Vincent Våknet til klart og kjølig vær i bilen på parkeringsplassen i Stafal. Høyt over dalen ruvet Liskamm med den mektige Lysgletscher glefsende nedover med alle sine sprekker og istårn. Dette bare måtte bli bra! Siden vi skulle overnatte på hytter denne gangen kunne vi spare litt vekt som ekstra >>>

Gran Paradiso – akklimatiseringen er i gang

Dato:
24.07.2013
Turtype:
Alpintur
Distanse:
23,5km

Etter en lang roadtrip fra Norge ankom endelig jeg og Øyvind den italienske byen Aosta. Nå kunne vi endelig starte på vårt planlagte raid i Alpene som vi hadde tenkt på en stund. I forhold til vår forrige alpetur i 2011 var vi nå innstilt på å senke budsjettet og gjøre billigere løsninger på både mat og overnatting. Italia er sånn sett mye bedre enn feks Sveits. Vi bestemte oss for å begynne med en akklimatiseringstur til ultratoppen Gran Paradiso som er en stor koloss midt i Gran Paradiso nasjonalpark. Kjørte opp til den lille bygda Pont øverst i en dal sør for Aosta. Dette er det vanligste utgangspunktet for bestigninger av denne toppen. Det var fint vær og fortsatt tidlig på dagen, og siden vi uansett bare skulle forsere rundt 800 høydemeter forbi hytta Vittorio Emanuele >>>

Mont Blanc - Til topps på Vest-Europas tak!

Dato:
25.07.2011
Turtype:
Alpintur

Så til slutt, etter å ha måttet droppe alternativ (1) Mont Blanc via en tredagerstravers om Gonella refugi og (2) via Three Monts Traverse fra Aiguille du Midi ble jeg og Øyvind til slutt stående igjen med siste mulighet; Mont Blanc via Goûter ridge (normalruta). Grunnen var dårlig vær og stor skredfare. På kvelden den 25. juli tok vi tramwayen fra Saint-Gervais-les-Bains og opp til Le Nid d`Aigle. Vi følte at det var et eller annet som ikke stemte siden vi ikke så spor av folkemengden som skulle til Mont Blanc i St.-Gervais. I ettertid ser jeg at de fleste tar heisen opp fra Les Houches fremfor å starte i St-Gervais som vi gjorde. Turen opp med tramwayen tar en snau time. Vel framme fulgte vi stien opp mot Refuge de la Tête Rousse. Møtte en del folk som var på vei ned igjen, kjedelig for enkelte >>>

Bomtur ble hyttetur

Dato:
24.07.2011
Turtype:
Fottur

Jeg og Øyvind ante et mulig værvindu natt til mandag. Overraskende nok fikk vi overnattingsplass på Cosmiques Refuge så dermed var det duket for en stortur til selveste Mont Blanc via «Three Monts Traverse» fra Col du Midi og ned via Goûter ridge (normalruta). Vi valgte å kjøre til Saint-Gervais-les-Bains og sette igjen bilen her. Fant en gratisparkering utenfor turistkontoret (få plasser). Planen var nå å ta toget til heisen opp til Aiguille du Midi, ta Mont Blanc traversen neste dag og ta tramwayen ned hit igjen fra Le Nid d`Aigle. Tok toget og deretter heisen opp til Aiguille du Midi. Heisturen var morsom og effektiv. Like før toppen kom vi over skyene, og for et vær og en natur! Forstår godt de som mener at de franske alpene er de mest spektakulære. Vi gikk ut på et utsiktspost for å skue >>>

Kart    

Dufourspitze - eine starke Spitze

Dato:
22.07.2011
Turtype:
Alpintur
Turlengde:
9:49t

Så var tiden inne for å prøve seg på en av Alpenes høyeste topper, nemlig Dufourspitze i Monte Rosa massivet! Kvelden før på Monte Rosa-Hütte møtte vi en hyggelig tysker som het Peter. Han hadde prøvd på Dufourspitze to ganger før, men aldri kommet opp. Siden han gikk alene tilbød vi han å bli med oss i taulaget. Alltid hyggelig å være flere på tur! Dermed var planen klar for kommende natt. Klokka to på natta ringte vekkerklokka. Opp og hoppe og ned for å spise frokost, her i Alpene er det alltid to bordsetninger, en på natta for de med alpin start på turene og en på morgenen for de som vil sove lenger. Frokosten var ikke mye å skryte av; varm melk, lite brød, svett ost og vond pulverkaffe. Men vi fikk nå i oss føden og kort tid senere stod flere lag klare utenfor hytta >>>

Kart