Gardberget, Borgåsen og den sjokkerende sannhet om trigpunkt (17.08.2015)

Tok et par topper i søndre Elverum etter en meget opplysende telefonsamtale med Bjørn Geirr Harsson. Han er pensjonert geofysiker i Statens Kartverk og kunne svare på mine spørsmål om alle de nedraste trigpunkttårnene på skogstopper i innlandet. Han er forfatter av den meget lesverdige utredningen her:

http://kartverket.no/documents/fakta%20om%20norge/verneplan-for-kart-og-oppmaaling.pdf

Disse sammenraste, eller i få tilfeller fortsatt såvidt stående byggverkene i skogen ble satt opp i 60-, 70-, og 80-åra. Spesialtrente karer tok ganske enkelt med seg sag, øks, hammer og grove spiker til skogs. I tillegg hadde de med seg tau og taljer. Etter avtale med skogeieren felte de trærne de trengte til byggverket.

Tårnene trengtes for at oppmåleren, eller geodeten, skulle ha fri sikt over skogen, slik at han kunne beregne vinkler til minst tre andre trigonometriske punkter. Alt etter høyden på skogen måtte tårnene bygges i varierende høyde. Noen opptil 25 meter! I toppen av tårnet sto et hvitt kors som var greit å sikte mot. Men det var ikke dette korset som var selve punktet. Det var derimot markert med en jernbolt UNDER tårnet.

Disse boltene er referansene som de økonomiske kartene våre er bygd over.

Men hva er så den sjokkerende sannheten? Jo, at PUNKTET SLETT IKKE ALLTID ER PÅ TOPPEN!!! Poenget var å finne et egnet sted å slå ned bolten. I fjell eller fast stein nær et sted med utsikt til alle kanter. Ofte ville det være det høyeste punktet, men ikke alltid. Dermed kan vi ha latt oss lure under våre bestigninger. Når vi har funnet (det som regel nedraste) tårnet, har vi antatt at vi har vært på toppen. Men den kan godt ha befunnet seg et stykke unna. Ikke alltid lett å bedømme på temmelig flate skogkledte steder.

Tårnene ble bygd for å foreta EN måling. Det ble gjort på en mest mulig vindstille dag. Dermed hadde de oppfylt sin funksjon. Derfor ble det ikke gjort noe forsøk på å gjøre dem holdbare. Stokkene ble ikke barket, langt mindre impregnert. Punktene ble gjerne etablert etappevis i forskjellige områder, for poenget var jo måle de trigonometriske punktene mot HVERANDRE. Derfor er tårnene i et distrikt gjerne av omtrentlig samme alder.

I fjelltrakter er selvsagt disse punktene ofte markert med varder. Men det er en annen historie.