Storronden (30.08.2014)

Sykkel fra Spranget til Rondvassbu og fottur til Storronden.

Jeg tok med sykkelen og syklet den gode grusveien mot Rondvassbu denne solfyllte augustkvelden. Vel fremme tok jeg inn på sovesalen, og la meg i et godt håp om å få sol neste dag. Dagen kom men tåke lå over viddene da frokosten ble spist i matsalen. Mange var ivrige på å komme av gårde til hver sin retning, ikke visste jeg om noen skulle til Storronden. Laget meg niste og kaffe på termos, fyllte vannflaskene og la meg nedpå litt igjen med ei bok i påvente av lettere vær. Klokken 1100 var utsjekk og jeg begynte oppstigning, tok en liten titt inn i Illmanndalen før veiskillet til toppen. Solen tittet noe frem og håpet om en fin dag ble styrket selv om tåka lå relativt lavt. Sakte ruslet jeg og så flere lenger opp på vei mot toppen og inn i tåka. Jeg hadde dagen foran meg og nok vekt i sekken til å ta det med ro. På turen opp er det merket T sti men det er på store steiner, så stien er rett og slett slitasje og ingen vegetasjon enn lav og mose. Enkelte steder er det noe ly i form av stablede steinmurer som er godt å hvile ved når vinden gjør det noe hustrig, høyere opp er det store steinblokker som kan fungere som ly. Etterhvert som det stiger oppover løfter tåka seg idet solen får mer tak og varmer, jeg skimter nysnø mot toppen og møter den om litt. Jeg begynner på den siste vannflasken og lurer på om jeg har tatt med for lite, da jeg ser en liten sildrebekk og noe grønnmose. Å der under en stor stein ved stien, et lite hulrom er en liten dam stor nok til koppen å fylle, der renner vannet fra. Jeg tror det må være kildevann og ikke smeltevann fra snøen, hvertfall er det iskalt og godt så jeg fyller nytt vann i flaskene.
Jeg møter noen på vei ned som har vært på toppen, de klager på tåka og har ikke sett noe særlig, blir og passert av noen som jeg møter igjen på toppen. Nærmere toppen er det nesten heldekt av snø, og jeg holder meg i tråkket for ikke å fylle skoene. Vel fremme er det både unge og gamle toppentusiaster. Ei dame har med seg sine to døtre på sin 70 års dag hit denne dagen, veldig sprekt. Noen karer spiser og tar bilder, jeg nyter nista med kaffe for så å ta noen flotte bilder og litt film mot skyfri himmel. Her ser jeg Snøhetta, Blåhø, Kvitfjell Rendalsølen,Alvdalsølen og enda lengre. En bedre dag kunne jeg ikke håpet på med sol og varme, utsikt og trivelige folk. Nedstignig gikk pent og rolig på glatte steiner, jeg fyller vann ved kilda igjen og nyter turen tilbake som påskestemning i august. Vel nede venter sykkelen og hjemturen mot bilen ved Spranget.