Arkiv - dato
"Peakbookvenner"
Lister jeg samler etter
Fantastisk dag på Store Memurutinden
- Dato:
- 04.07.2015
Etter å ha gått denne ryggen med knutsverre (Knut S. Andersen) (Knut Sverre Andersen) i 2012 fra vest til øst prøvde jeg omvendt denne gangen. Flott turvær med trasking inn Visdalen og opp Hellstugudalen til oppstigning til Veoskaret. Hadde litt i bakhodet at vi skulle ned igjen samme vei med "litt tyngre" bein. Men den tid den sorg, og med snørenna opp til skaret rimelig inntakt så ville ned turen forhåpentligvis bli grei?
Turkamerat var Eli Hagen fra Fåberg som har funnet fjellgeita i seg og fått sansen for fjellets utfordringer.
Det gikk greitt opp til skaret og vi trasket videre over Veobrean til Memuruskardet.
Så kjempet vi oss bratt opp til Østtoppen med et klyvepunkt som er litt morsommere enn løs stein. "Jeg hater omgåelser i løs stein" var det en som hadde skrevet på en turrapport >>>
Skitur i juli på Norges letteste 2K-topper
- Dato:
- 02.07.2015
Når været vart så bra så var det eit greitt valg å kaste ski og staver i bilen og kjøre opp på Juvasshytta og traske innover mot "Norges-tak". Ski kom på ved sommerskisenteret og var av bare et par korte strekk før Styggebrean. Neste stopp Galdhøpiggen der kioskbestyreren så tidlig bare hadde to- tre gjester. Greitt å være her før "hordene" myldrer opp Piggeurda som maur på slike dager :-). Deretter en svipptur bortom Portpiggen, som er en av våre mest bortgjemte småtopper. Men som så absolutt har en helt grei utsikt.
Videre til Løyfte og opp på Vesle Galdhøpiggen, før retur over Galdhøplatået til Kjelhøe. Platået var selfølgelig bart, men fra Kjelhøe var det fantastisk fint å kjøre ned til istunnellen Mimirs Brunnur i Klimaparken.
En helt grei >>>
Semeltindene med Knut Sverre
- Dato:
- 24.08.2014
Jeg møtte Knut Sverre i Leirvassbu og vi ruslet av sted retning Høgvaglen og Langvatnet ca kl 8. Vi så for oss en 12-timers tur med skiftende vær. Begge deler skulle vise seg å stemme bra. Med en snittfart på 4,5 km/h «fløy» to Høgvagltjønner og halve Langvatnet forbi, og vi sikta oss inn på skaret inn i Urdadalen. Etter hvert ble det litt regn/sludd som gjorde steinene glatte og oppstigninen mot Semeltindryggen litt mer ugrei. Med tanke på at dagens hovedmål var Sørøst for Søre Semeltinden eller «Semelkødden» så var ikke dette drømmeføret. Men en får ikke gjort noe med været, en får bare innrette seg og gjøre det beste ut av det. «Etter regn kommer sol» mener jeg å ha hørt?
Men etter regn kom snø og den hadde lagt seg fra ca 1900m og opp. Dette skiføret >>>
