Pinsetur til 2 x 2258 moh (02.06.2001)

Turgruppa vi kaller "Klatrenorge" dro i pinsen 2001 til området rundt Russvann nord i Jotunheimen. På begge sider av Russvann ligger det en topp med akkurat samme høyde, nemlig 2258 moh. Bildet viser Nautgardstind, den andre heter Besshø.

Begge toppene krevde lange og fine skiturer for å bli besteget.

Magne Nyhus, Odd Petterson og Knut Skallerud kjørte riksvei 51 over Valdresflya, parkerte der elven fra Russvann, Russa, krysser veien. Derfra gikk vi på bena opp til snøkanten på ca 1000 moh. Basecamp ble laget ved en stor stein.

Opp med teltet og inn med soveposer og annet utstyr. Lette sekker med det vi trengte for en lang dagstur ble gjort klare og avsted det bar etter et måltid i le bak den store steinen.

NAUTGARDSTIND 2258
Vi gikk vestover til vi kom til Tverråi. Derfra dreide vi nordvestover mot selve målet for dagen, Nautgardstinden. På noen steiner oppi bakken måtte vi ta en rast for tåke og snø gjorde sikten vanskelig. Men et par brødskiver og litt trailmix gjorde underverker måtte på kropp og vær. Vi kunne igjen skimte toppen. Oppover og oppover det bar, på feller, som ble tyngre og tyngre etter som de ble vårtere og våtere. Men høyere opp møtte våre våte feller nysne og det var ikke noen god kombinasjon. Ising og kladding!

Vi nådde skulderen på nordsiden av fjellet og kunne se ned på Nautgardsbreen. Solen tittet fram og vi satte inn støtet mot toppen. Av med skiene og oppover bar det med skistaver til støtte i den bratte bakken.

På toppen kunne vi se sydover til Bitihorn og veien over flya, nordvestover mot Glittertind som var innhyllet i tåke og snødrev.

Toppen er flat og det kreves ingen klatrekunnskaper eller utstyr å komme opp dit. Men en fin topp som ser snill ut fra øst og skarp og tøff ut fra vest og nord. Et trivelig bekjentskap.

Vi hadde under planleggingen ønsket å plukke med oss noen flere totusenmeterstopper. Derfor la vi i vei nordover mot Stornubben (2174 moh). På veien dit var vi oppom et par navnløs koller på 2194 og 2098 moh. Men på den siste kom tåka og snøværet, så vi måtte vente noen minutter til bygene var forbi. Vi fikk et glimt av Stornubben og la i vei etter kompasset. Her oppe var det skiføre, men opp ura mot toppen måtte skiene bæres mellom steinene.

Vel oppe på toppen blåste det kraftig, så oppholdet der ble kortvarig.

Herfra fulgte vi en rygg i østlig retning, og hadde det mektige Hindholet på høyre side. Her har det ligget en bre engang, men nå er det igjen et dypt gjuv med stupbratte vegger. Vannet Hindtjørnin (1725 moh) lå nå under is og sne.

Vi hadde så en nydelig skitur på østsiden av Russli-Rundhøi og ned til det grønne teltet, som slett ikke var lett å finne igjen blant bare flekker og steiner. Senere har vi kjøpt rødt telt!

Vinden var kraftig fra vest og isen i bekken frøs på, men i våre varme poser var det godt og varmt. Middagsrettene (de orange frysetørrede fra Tromsø) smakte som vanlig utmerket. Ute ble det ikke mørkt denne pinseaften, men vinden var kraftig fra vest og søvnen ble noe oppstykket den natten.

BESSHØ 2258
Litt slitne etter 13 timers turen dagen før labbet vi avgårde over myrene bortover mot oset ved Russvann. Av og på med skiene 20 ganger. Solen stekte fra skyfri himmel denne fantastiske første pinsedagen. Men hvor var alle folkene? Dagen før hadde vi ikke sett et eneste menneske på turen opp til Nautgardstind. Ville vi treffe noen fjellskigåere i dag? Er det norske folk blitt en gjeng slappfisker som bare sitter på kafé og drikker café au lait?

Etter en lang rast ved hengebrua ved oset la vi i vei de 1100 resterende meterne til toppen av Besshø. Først opp lia syd for oset, deretter bortover på nordsiden av Bessvannet syd for Bukkehøi. I enden av vannet så vi ned på Besseggen, den populære turen som så mange nybegynnere i fjellet tar hvert år. Vi var innom tanken på å ta den en pinse med ski på bena.

Vi tok peiling på å gå opp Brui en nordøstlig skulder på Besshø. Men da vi nærmet oss, var det en dyp dal imellom oss og den. Kursen ble lagt mer vestlig til en snøarm vest for Besshøbreen.

Etter mange høydemetre nådde vi snøarmen og kunne se ned i det steinete stupet på vestsiden av Besshø.

Som dagen før satte vi fra oss skiene og tok det siste bratte stykket opp på bena med skistaver i hendene. Her bør man ikke miste fotfestet på vei ned, da blir det noen hundre meters rutsjebane før bunnen nås.

På toppen var det blikkstille, som det ofte er hvis toppen er flat. En helt fantastisk utsikt over hele Jotunheimen, varm sol og tid for en rast og litt å drikke.
Vi så klart og tydelig Store Skagastølstind i det fjerne og et hav av topper badet i hvit snø og sterk vårsol fra skyfri himmel.

Glittertind mot nordvest, Rondane mot nord og Bitihorn mot syd, langt der nede.

Hvordan skal man få tid til å nå alle toppene i løpet av et liv?

www.klatrenorge.no