Kan sauen så kan Øyvind (04.08.2012)

Skjult naturperle

Hadde fått tips av knutsverre (Knut S. Andersen) at Tveitakvitingen kunne gås fra gården Tveita, bratt, men kort. Korteste vei fristet i dag siden jeg har vært på tur en uke i strekk nå og beina er virkelig blitt møre. Får jo aldri fridag siden det aldri regner her borte i Bergen..

Vel, en enkel kort tur hadde jeg sett for meg, noe amatørmessig å ikke sjekke hvilken høyde denne gården lå på først. Den lå nemlig 1200m lavere enn toppen og det skjønte jeg først når jeg var innerst i Øvre Hålandsdalen.

''Vet du forresten hva som er to meter langt og lukter hjemmebrent?
- 17.mai-toget i Hålandsdalen''

Anyways - hadde egentlig tenkt å gå den stien opp fra Bratthus, men når jeg så opp dalen med så stupbratte fjellvegger kunne jeg ikke dy meg. Jeg måtte sjekke dette nærmere og jeg hadde lagt merke til en rampe opp fra dalen kalt Dyrastegen - denne måtte jeg prøve. Klarte sauen det skulle da jammen meg jeg også få det til.

Dro med meg sykkelen opp til småkraftstasjonen (hvis noen fra NVE leser dette er det ikke nok vann som blir sluppet ut i elva videre nedover (50l/s)), hit opp var det bratt, men nå begynte bratta. Passerte noen sau i bunnen av Dyrasteget, fortsatte opp på vått grass og stein, armene ble brukt relativt ofte. Hele tiden var det bare å la seg imponere av granittveggen på venstre side - her bør det være flere flotte linjer som kan klatres - hvis det noen gang er tørt her.

Den rolige turen var slutt i det bilen ble låst og jeg tok det som en ny treningsøkt i mota opp til toppen. Etter at km nr. 2 og 3 gikk ganske tregt (ca halvtimen) fikk jeg noen tvangstanker på 900m om at resten måtte gå under 15min/km. Brukte ca 1,5t opp, ganske nøyaktig 5km.

Sporet finner du her:

http://connect.garmin.com/activity/206539940#

Utsikten fra toppen var ikke så veldig spesiell, ligger litt for mye på platået, mye mer mektig litt nedenfor. Fortsatte så videre på ukjente veier - jeg ville ha med meg et par ekstra topper samt krydre turen litt ved å prøve å finne en vei ned til Tveita fra motsatt side.

Fantastisk utsikt nedover dalen mot Holmavatnet, vil anbefale å følge sporet mitt pinlig nøyaktig ned til Vetleskaret, ikke mange andre alternativer ned stupet.

Videre opp i noen veldig flotte omgivelser med små fosser overalt, sol, skodde som drev og alene uten spor etter mennesker. Fra Raudaberget og bort til Gavlen var det ren transportetappe, men nå tok spenningen til igjen.

Litt skodde, litt uoversiktlig og fullt vitende om at det var drøssevis av høye stup og fossefall rett ned i dalen var jeg litt betenkt på å sette nedover. Jeg kjenner meg selv såpass godt at for hver meter jeg kommer nedover jo høyere blir terskelen for å gi seg og gå opp igjen.
Jeg begynte på noen slake snøfelt som fort ble brattere, hoppet tidvis av for kursendring og på ny ned bratte snøfelt.
Når snø gikk over til vann, og vann gikk over til å befinne seg i friluft ble jeg nødt til å klyve litt mer på skrå, fant hyllesystemer og ramper her og der og det hele gikk egentlig ganske greit.

Jeg hadde nå kommet meg ned det antatt vanskeligste for på kartet så det ut til at jeg kunne ta en relativt slak rampe ned til dalbunnen. Fornøyd senket jeg skuldrene og fulgte rampen, parallelt med en bekken som går rett ned i Skaratjørna. Men! Plutselig ble det luftig foran meg, veldig luftig, hvor ble det av bakken! Jeg befant meg på et rimelig heftig overheng og måtte bare se etter andre veger ned. Jeg tok en vei til høyre som så grei ut - det var den også, men bare grei. Hender måtte brukes, men ikke vanskelig.

Når jeg kom ned måtte jeg bare stoppe opp litt, dæven så imponerende! Her inne var det mektig. Hadde jeg vist dette hadde jeg tatt med kamera ja. GPS'en slet også her, sporet ble helt tullete nede ved vannet - dette sier jo litt om veggene som sto bestemt rundt meg.

Det er merket av en sti på kartet opp denne dalen, men jeg kunne ikke se antydninger til en sti i det hele tatt, er nok grodd igjen og fylt over av utallige steinras.

Jeg tror ikke jeg tidligere har gått ned en kulere dal før enn dette - et stopp oppå Skomakern er også påbudt. Det er jo en grei sitteplass på toppen og her kan man virkelig nyte utsynet! - I alle retninger!

Sykkelturen ned igjen ble en egen historie, alt jeg vil si er at du bør være godt vandt til terrengsykling - det var veldig moro, men jeg hadde tatt med hjelm neste gang!

Utrolig flott tur dette, er bare til å anbefale til de som liker storslagne naturopplevelser og litt spenning i hverdagen, ev. i helga. PS: Egner seg kun som sommerrute dette.

Starttidspunkt	04.08.2012 13:23 (UTC+01:00 ST)
Sluttidspunkt	04.08.2012 16:12 (UTC+01:00 ST)
Totaltid	2t 49min
Bevegelsestid	2t 30min
Pausetid	0t 19min
Snittfart totalt	3,4km/t
Snittfart bevegelsestid	3,9km/t
Distanse	9,8km
Høydemeter	488m