Ledsageren (29.10.2016)

Da skjedde det siste jeg hadde trodd skulle skje. Toyotaen stoppet. Og det langt inne i skogen. Oppdaget at den ikke koblet inn firehjulstrekken, og da så jeg at ladelampa lyste. Jeg tenkte at jeg slår av tenningen, så nullstiller det seg. Men den gang ei. Bilen var strømtom. Da var gode råd vanskelig å få når man er alene langt inne i villmarken uten mobildekning.

Etter å ha sjekket batteripoler mm, bestemte jeg meg for å ta sykkelen og fullføre turen opp på Gjengangeren, og satse på at det var telefon dekning i høyden. Og det ble dekning så jeg fikk ringt NTK for å spørre om hjelp, og han kunne stille opp!

Utsikt fra toppen av Gjengangeren og ned mot Østerdalen
.

‹

›

Da var det bare å vente på at NTK skulle komme med startbooster og den store biltralla. Jeg ble etterhvert lei av ventingen og tok sykkelen og syklet ham i møte. Vi parkerte biltralla ved hovedveien, og kjørt pick-upen hans inn til bilen min. Når vi koblet på startboosteren startet den med en gang, men den ladet ikke. Vi fikk snudd bilene på den smale skogsbilveien og fikk kjørt ut av skogen.

Føret hadde vært glatt over fjellet, og NTK mente det ville være uforsvarlig å ha bilen min på hengeren opp de bratte og glatte bakkene. Vi bestemte at jeg skulle kjøre bilen min så langt det gikk, selv om jeg hadde svært dårlig lys pga lite strøm.

Faktisk gikk bilen greit uten strøm, men det var krevende å kjøre over fjellet med svært lite lys, men det måtte bare gå. Etterhvert var jeg så tilpasset mørket, at jeg kjørte helt ned til Ringebu før vi lesset bilen opp på hengeren og satte kursen hjem til Lillehammer.

Jeg er heldig som har en så snill bror som stiller opp på redningsaksjon en lørdagskveld. :-)