Arkiv - dato
Arkiv - aktivitet
"Peakbookvenner"
Lister jeg samler etter
-
2000m 30m pf.
(229/233)
98% -
2300m 10m pf. - Stortoppene
(30/31)
96%
-
2000m 10m pf. fastlandet
(345/376)
91%
-
Oppland ≥ 500m pf.
(33/51)
64%
-
Jotunheimen ≥ 100m pf.
(111/173)
64%
Nordre Svartdalspigger
- Dato:
- 25.07.1994
- Turtype:
- Fjelltur
- Turlengde:
- 4:30t
- Distanse:
- 14,0km
Broren min og jeg tok båten fra Gjendesheim til Gjendebu på morgenen. Målet var å rekke opp på de to nordligste Svartdalspiggene, og så ta båten tilbake til Gjendesheim på ettermiddagen. Det rakk vi med en god halvtimes margin, men tempoet nedover og siste biten tilbake til Gjendebu var nok litt over vanlig gangfart. Ikke sånn jeg liker å ferdes i fjellet, så dette var et unntak. I fjellet skal stress legges igjen hjemme!
Vi hadde bra vær, med litt vind på toppene, men ikke verre enn at det var shorts på hele dagen.
Vesle Galdhøpiggen og Galdhøe
- Dato:
- 17.07.1994
- Turtype:
- Fjelltur
- Turlengde:
- 5:00t
- Distanse:
- 10,0km
Min bror og jeg gikk fra Juvasshytta til høyde 1888 (ved skiheisen), så til høyde 2037 ved Styggebreen. Dette var kun noen grushauger uten noe primærfaktor. Ferden videre gikk så opp til Galdhø, før vi dro ned i Løyfte. Der var vi også borte på punkt 2194, som heller ikke var rare "toppen". Så begynte moroa ... Eggen opp til Vesle Galdhøpiggen (2369) var et luftig og morsomt innslag etter å ha trasket over slake Galdhø og mindre grushauger. Artig å sitte på "lillebror" og se opp på folkemyldret på Galdhøpiggen, drøye 500 meter unna. Returen gikk samme vei ned til Løyfte, så opp til Galdhø (2283) igjen, men etter denne gikk vi nå ut til Kjelhøe (2223). Derfra var det kort tur over Vesljuvbrean langs skianlegget og tilbake til bilen ved Juvasshytta.
Store Memurutinden, vesttoppen
- Dato:
- 06.07.1994
- Turtype:
- Fjelltur
- Turlengde:
- 9:00t
- Distanse:
- 21,0km
Nydelig sommerdag hvor Store Memurutinden, vesttoppen, var målet. Sammen med min bror gikk jeg fra Spiterstulen den vanligste ruta sørover Visdalen, opp langs Hellstuguåe, til Veoskardet, og så platået sørover til toppen. På returen gikk vi bort til punkt 2264 og Leirhøe Sør (2110).
Været var altså helt fabelaktig, og det var solsteken også. Og da er det ofte lurt å smøre seg for de av oss som fremdeles hadde vinterblek hud... Vi gikk i shorts hele dagen, og smurte oss med høy solfaktor - på nesten all bar hud. Tabben var å glemme beina/leggene! Stor tabbe! Da vi var tilbake til bilen kjente vi begge at det varmet på leggene. En rosa farge begynte å komme fram... De neste døgnene holdt vi beina i skyggen og langt fra solstråler, kan man si. :/ Dette ble den kraftigste solforbrenningen >>>
