Elgklinten (19.08.2013)

Kom sørfra på Peistorpvegen og tok andre til høyre etter Greindammen. Denne veien var svært dårlig, og etter et t-kryss ble den til en såvidt kjørbar traktorvei som etter hvert var sperret av et tre. Kjørte derfor tilbake og tok til høyre i t-krysset før jeg kom utpå en mye bedre vei som jeg regner med er den de fleste kjører. På returen fulgte jeg denne veien helt ned til hovedveien igjen og da så jeg skiltet til Furuberget. Parkerte på venstre side rett før bommen hvor det er plass til nøyaktig én bil.

Fulgte veien forbi hytta og tok til venstre ved grustaket. Møtte noen folk på toppen som sa at stien skal gå av her, men jeg gikk videre langs veien siden jeg hadde sett på GPS-kartet at det gikk av en sti litt nærmere riksgrensa. Regner med dette er den delvis gjengrodde traktorveien som aask nevner i sin rapport. Kom etter hvert til et kjempebratt hogstfelt som tidvis var litt utfordrende. Mye bringebær her, men heldigvis ingen brennesle eller andre stikkeplanter. Kom etter hvert opp til en mindre topp hvor jeg fikk se Elgklinten og da gikk jeg bare rett fram over enda et hogstfelt hvor jeg omsider fant stien som jeg fulgte helt til grensevarden. Artig klyveparti opp til toppen!

Jeg må si det er litt kjedelig at det ikke er grensevarden som er toppen. Selve toppen er et stusselig buskas midt inni skogen uten utsikt. Får bare håpe ingen sier seg fornøyd og snur her, for da går de glipp av utsikten fra grensevarden. Synes det er stilig med grensegata som går bratt nedover på begge sider og forsvinner i det fjerne. Prøvde også å finne utsikt vestover på svenskesida, men her var det for det meste blokkert av trær. Flott med krakk på toppen, men det synes visst insektene også, så jeg kunne ikke sitte lenge før jeg ble spist opp.

Tilbake fulgte jeg grensa nordover og her var det temmelig bratt, akkurat som på sør- og vestsida. Skulle gjerne sett fjellet fra svenskesida, så kan vurdere å gå derfra neste gang. Like før man kommer til en bekk, går det av en sti til venstre og her finner du veien etter noen få meter. Dette er klart den enkleste veien å gå. Hvis man går denne veien til toppen, kan man følge stien tilbake for en rundtur. Dette ble en fin avstikker på vei til handletur over grensa. Legger til bilder senere.