Vardåsen blues og 6 topper til (22.06.2016)

Litt halvgrått og endel vind gjorde at jeg også idag tok en runde i Larviksområdet for å samle noen topper.

Starttidspunkt	22.06.2016 00:01 (UTC+01:00 ST)
Sluttidspunkt	23.06.2016 09:26 (UTC+01:00 ST)
Totaltid	33t 25min
Bevegelsestid	26t 48min
Pausetid	6t 37min
Snittfart totalt	3,2km/t
Snittfart bevegelsestid	4,0km/t
Distanse	106,1km
Høydemeter	1334m

Tur 1: Sandvikskollane, Skrubben og Skjeggås
Jeg parkerte bilen innerst i Kjoseveien på saga og fortsatte nordover et langt stykke. Jeg valgte skogsbilveien som går på østsiden av Sandvikskollane og fulgte denne til høyeste punkt. Herfra går rester av en gammel driftsvei først vestover, så ganske langt nordover før den dreier rett vest og ender opp i skaret mellom Sandvikskollane. herfra litt småklyving til topps. Fin utsikt.

Jeg returnerte samme vei nesten til bilen, men fortsatte så videre i retning Skrubben. Jeg angrep toppen fra nord, der snarveistien treffer veien. Endel bushing og småklyving før jeg var oppe

Turen fortsatte så sydover i retning Skjeggås. En skilt merket Saga 3km ble passert, og like etter dette gåt en gammel driftsvei østover. Jeg fulgte denne greit opp til et skar rett nord for Skjeggås. Tinden så fryktinngydende ut, men fra skaret var det greit å ta seg til topps. Selv topp-blokka måtte jeg runde på vestsiden før jeg steg til topps.

Tur 2: Nesskjeggen.
Etter endel bushing smakte det godt med en god sti. Fra Tyskhus gikk en fin traktorvei som til overmål var nyslått. Jeg fulgte denne i slyng og sving så langt som traktoren hadde kjørt, så bratt opp en liten dal gjennom bøkeskogen til jeg var rett nord for toppen. Herfra småklyving et kort stykke opp. Bra topp, og forholdsvis lett selv om det var mange høydemeter.

Tur 3: St Hansås.
Snart St.hans, så på tide å få med seg denne. En ganske gjengrodd traktorvei tok meg et stykke innover før jeg siktet meg inn på toppen og busket videre. Litt bratt og sikksakk det siste stykket. Luftig på toppen

Tur 4: Salsås nordre.
Jeg har sett diverse ruter opp hit, men gadd ikke omveier. Jeg gikk derfor innover langs Salsåsvannet til foten av fjellet. Herfra temmelig direkte rett opp et lite søkk til topps. En diger stein markerer toppen. Ingen utsikt. Steinen ble selvsagt besteget.

Tur 5: Vardåsen.
Etter mange lange turer denne dagen var beina slitne, sokkene sure og skoene våte. Den siste toppen ble derfor begått i sandaler. Jeg hadde sett for meg noen hundre meter på anleggsvei, men det var et godt stykke oppover. Jeg fikk etterhvert øye på toppen og den så bratt og vanskelig ut etter at mye fjell var fjernet rundt toppblokken. Trasking i slyng og sving på brede grusveier, og noen blindspor ble det. Til slutt var jeg oppe ved toppblokka. Heldigvis var det mulig å bestige denne fra baksiden, men det er nok ikke lenge til denne tinden ikke er noen Pf100-topp lenger. Primærfaktoren er angitt til 105 meter og toppblokka var kraftig gjennomhullet og klar til sprenging. Så her må folk forte seg for å få med seg denne tinden mens den enda er en Pf100-topp. En noe spesiell varde ble satt opp, sånn for å markere at her har det vært fjellfolk