Glitteregga - alle gode ting er 3 (13.09.2015)

Vi hadde hatt en fantastisk tur til Eidskyrkja i går, og jeg hadde håp om å få Bente med på enda en 1000m pf topp i dag før hjemreise. Glitteregga lå ikke langt der vest for Stryn hvor vi residerte denne helgen, nærmere bestemt på ærverdige Visnes Hotel, og var en opplagt kandidat. Jeg/vi hadde hatt 2 knapt halvhjertete "forsøk" året før, det første samme dag som Skårasalen men jeg hadde funnet reisen for lang til at jeg ville rekke å komme ned fra fjellet før mørkets frembrudd, og gang nr to, 2 uker senere, dagen etter Skåla, hadde vi rett og slett ikke funnet veien/parkering, og i stedet "småsure" kjørt i retning Sunnmøre med en spektakulær biltur gjennom utrolige Norangsdalen som et meget brukbart plaster på såret.

Været var noe tvilsomt, grått og truende, særlig sør for Nordfjord så vi at det gikk nedbør. Vi hadde gjort litt bedre research denne gangen, og fant greit parkering ved Randabygd Idrettsanlegg på ca 400 moh. Herfra fulgte vi grusvei et stykke nordøstover, til vi svingte mere nord/nordvest på venstre(vest) side av Djupegrova. Bente var litt misfornøyd med at her ikke var sti, det lovet ikke godt i forhold til fremkommelighet, mente hun. På tross av dette var terrenget tørt og lettgått og etter at vi hadde forsert verste bratten svingte vi i litt slakere terreng mere nordøstover i retning et markert steinete skar/dalsøkk sørøst og parallelt løpende for den sørvest-nordøstgående topprygggen på Glitteregga. Også her var det lettgått, og for en stor del kunne vi gå på myke musøre-ganger mellom steinene. Øverst i dette skaret tok vi av mot venstre(nord) og kom opp på toppryggen og også inn på vardet sti som "kom inn" fra venstre, og snart så vi den flotte varden. Mens det hadde vært mildt i lavere strøk, blåste her friskt og det var rimelig kaldt. I ly av toppvarden på nordsiden slukte vi maten, mens vi så på at skyer og nedbør inntok mer og mer av omgivelser og utsikt, og snart kom regnet her på toppen også
Vi startet raskt på nedturen, rett mot vinden, og her oppe på eggen var det riktig så surt en liten stund. Vel nede i nevnte dalsøkk sørøst for toppryggen kom vi imidlertid litt i le, og snart stoppet regnet, og vi hadde opplett resten av turen. Vi tok en mer direkte rute nærmere Djupegrova på vei ned da det var greit å se ovenfra at terrenget var helt kurant.

Etter drøyt 4 timer på tur var vi nede ved bilen. En rask telefon til vår gode venn Ivar fastslo at vår antagelse om at ferge Lote-Anda som raskeste hjemreisevariant var korrekt. Vi kom 1 minutt for sent til ferga, men den lille halvtimen vi måtte vente på neste ferge ble benyttet til å studere monumentale fjell i området, særlig det rett i sør... Ville det noensinne by seg en mulighet til majestetiske og utilnærmelige Gjegnen, mon tro...? Hjemreisen gikk stort sett i vått og grått, etter en fantastisk helg med besøk til to av Norges 85 primærfaktorgiganter..