Tok bussen til Skansebakken og labbet i vei oppover skiløypa i helgas snøfall. Etter en halvtimes tid kom preppemaskinen og etter det ble det fryktelig lettvint å gå. Helt til jeg kom til Store Oppkuvvannet. Det var vage antydninger av skispor over vannet, men jeg ble plutselig bekymret for å gå igjennom isen alene og uten ispigger som jeg var. Hadde sikkert funka fint å gå over, men jeg gikk langs land for sikkerhetsskyld. Det var megatungt! Snøen var knedyp og tung og trærne ofret villig vekk den snøen som hadde samlet seg oppå dem. Skikkelig kaving. Omsider kom jeg til enden av vannet, og oppdaget til min store glede at skisporene over vannet fortsatte i retning Oppkuven. Det var definitivt lettere å tråkke seg gjennom de 20 cm med nysnø som hadde kommet etter at skisporene var satt første gang, enn det hadde vært å ta seg fram langs vannet. Brukte likevel halvannen time på de snaue to kilometerne fra vannet til toppen. Utsikten fra tårnet var grå. Skog med snø på. Hadde egentlig vurdert å tråkke meg ned igjen i vest for å få en runde, men fikk litt knapt med tid med tanke på dagslyset, så jeg tok bare samme ruta ned igjen. Nå er det fiks ferdig opprtåkka løype til den som har lyst til å ta seg en tur på Oppkuven! Rakk ned til Sørkedalen skole i skumringen og denne gangen rakk jeg bussen med fire minutters margin.
Kommentarer