Kattøyro - nydelig skitur med mye brøyting (28.12.2015)

Sist vi ble invitert til middag og overnatting hos Anne May i Gaupne fikk vi besøkt Buskrednosi neste dag. Jeg hadde derfor forhåpninger at invitasjonen denne søndagen kunne resultere i noe lignende. Det gjorde den!

Igjen ble det hyggelig sosialt samvær, og selv om det ble sent var jeg utrolig klar for skitur etter frokost. Anne meldte seg til å passe Karma denne gangen, og heller gå tur med Anne May i Marifjøra. Jeg dro derfor alene opp til Vigdalen med ambisjoner om å komme meg opp på Kattøyro.

Det var rundt 10 minus og fine forhold, både mht. snø og vær i Vigdalen. Siden jeg brakk bindingen på skia mine i juleferien lånte jeg et par av Anne og fulgte skispor opp til Vigdalsstølen.

‹

›

Som ventet gikk alle spor videre mot Buskrednosi, så jeg la i vei i den dype snøen ned mot elva. Jeg hadde forventet at den var frossen men det var den ikke. Jeg gikk oppover langs elva ca. 400 meter og bestemte meg for å gi opp på Kattøyro i dag. Men så dukket det opp en bro!

Så var det å finne en rute opp den bratte skogen som hverken var rasfarlig eller krøkkete. Og det gikk fint. Det var selvsagt stabasiøst i den dype snøen. Skia så jeg bare når jeg løftet de men gradvis vant jeg høyde.

Over skoggrensa var det fine forhold og jeg gledet meg allerede til nedfarten i puddersnøen. Et "band" - i mangel på et bedre ord oppe til høyre fristet ikke til forsering så satset på å finne en skredsikker vei opp øst for punkt 1365. Det gikk, og litt senere stod jeg på 1365m - ca 0,8km unna hovedtoppen. Hurrungane, Sognefjell og Jotunheimtopper dannet en majestetisk bakgrunn.

Jeg ankom Kattøyro 13:40 og var fornøyd med tiden. Jeg forlot Syneshaug 11:26 og hadde brukt ca. 2t og 15min på 7,5km og ca. 900 høydemeter. I dyp snø. Etter en runde med bilder var det på tide å nyte fruktene av strevet og skapet av det som var igjen av smøring på skia. Jeg hadde gått på smøring til elva og på feller derfra.

Nå var det slik at mine Scarpa T4 passet ikke helt til Rottefella-bindingen på skia. Det vil si, hullene passet jo, men det var allikevel stor "slark" som gjorde Telemark-kjøringen litt krevende. Det hjalp heller ikke på at jeg aldri hadde kjørt på disse skiene før. Så kjøringen ned ble så som så men ned kom jeg og kjekt var det.

Jeg var tilbake ved bilen 14:36 og hadde da brukt litt over 3 timer på hele turen - som ble nesten 15km. Jeg følte meg euforisk hele veien tilbake til Gaupne etter å ha fått en slik flott romjulstur...