Etter en laang kjøretur fra Oppdal med en nestenpåkjørsel av en saueflokk som tok seg en hvil på E6'en ved Grong, og et titalls lemmen færre under bildekkene mine i Sverige ankom Ronja og jeg den lille røde kors hytten hvor Jetnamselven møter bilveien. Vi la oss til å sove klokka fire, og våknet litt ufrivillig av en stekende sol klokka 08.00.
Vi fulgte en sti til høyre for elven innover mot punkt 1111 på kartet. Etter et par kilometer møtte Ronja og jeg en relativt mannevond fulg som angrep oss et titals ganger og passerte oss med bare få meter. Jeg vil anta at fuglen beskyttet et revir, bare kjipt at det går utover alle folkene som følger stien innover Børgefjell mot norskegrensen.
Terrenget var lettgått og naturen virkelig flott. Fjellet vrimler av lemmen, og Ronja så sin flid i å ta livet av lemmen. Hun spiste heldigvis ingen av dyrene. Jeg prøvde å gå opp toppen fra nordøst. Etter å ha forsøkt i en halv time å få ronja forbi et av klatrepunktene måtte jeg innse at jeg ikke kunne få henne trygt opp her, og jeg gav henne noen brødskiver og festet henne fast i en stor stein slik at hun ikke skulle løpe utfor kanten og skade seg. Litt kjipt å gjør dette siden det bare var 50 meter unna toppen. Jeg klatret forbi 2+ punktet, og hørte bjeffingen hennes ideet jeg stod på toppen. Jeg tok noen bilder og skyndtet meg tilbake. Jeg vil anta hun var redd jeg skulle sette henne igjen i fjellet.
På vei tilbake til bilen møtte vi den samme fuglen på samme sted, og den var blitt enda mer mannevond enn tidligere på dagen. Utrolig irriterende og til tider faktisk litt skremmende.
Kommentarer