Kvassryggen (20.12.2008)
Bestigninger | Kvassryggen (2071moh) | 20.12.2008 |
---|
Kvassryggen sammen med Dalegudbrand i førjulstiden - 2008
Etter et langt år med mange turer bak meg, så måtte jeg få en siste tur i fjellet over 2K. Julen begynte å nærme seg med stormskritt, og det føltes godt å komme seg ut igjen i fjellet etter å ha levert bacheloroppgave bare noen timer tidligereÅrets nest mørkeste dag var dagen, og 20.desember virket som en god dag å gå på tur. Med et kort 12 timers varsel, der svarfristen var ca 6 timer, meldte Dalegudbrand seg frivillig til å bli med på tur. Eneste kravet til å bli med på tur var hodelykt, truger, motivasjon og oppmøte ved Maurvangen klokken 06.30.
Jeg kjørte som vanlig ut fra Trondheim, og fikk ikke fylt kaffekoppen før Dombås, noe som skyldtes at det er ingen Statoil stasjoner mellom Trondheim og Dombås som er åpen mellom 24.00 og 06.00 på natten. Uansett, en god kopp kaffe smakte godt etter dårlig sikt og slitsomme kjøreforhold over Dovrefjell.
Vi følger den nå nedsnødde riksvegen fire kilometer før vi bryter til høyre litt etter utkikkspunktet i Vargbakkan. Det er fortsatt mørkt og det snør litt da vi kommer innover det flate lendet før vi begynner bakken oppover Steinflye. Det lysner da vi begynner å gå oppover bakken, og for min del kjenner jeg utrolig godt i kroppen at jeg hadde sittet på ræva i tre uker og jobbet med bacheloroppgaven. (Ingen skikkelig trening på over en måned og mye sukker og kaffe er absolutt ikke oppskriften på å bli i god form ).
Skyene letter på sløret idet vi passerer ca 1500 moh, og det hjelper på motivasjonen. I nord ligger skyene under oss, og ingenting kan være vakrere enn dette. Vi går på, men det føltes lang denne dagen, og kroppen fungerte heller ikke noe spesielt godt.
Vi ankommer toppen klokken 13.00, og har brukt litt for lang tid til toppen for å kunne gå videre mot Eggen. Vinden har økt betraktelig når vi kommer på ryggen, og det er kuling i kastene. Med tanke på konsumert tid, lengden igjen av turen, og at det blir så tidlig mørkt, finner vi det mest fornuftig å ta turen tilbake fra Kvassryggen. Jeg får derfor en god unnskylding for å komme tilbake.
Uansett, turen var vellykket den. Returen går greit, men tar nesten tre timer å gå tilbake til bilen ved Maurvangen. Det er trått føre, da med tanke på at det veksler mellom pudder, pakket snø, gjennomslagsskare og skikkelig skare, minst hver tiende meter. Blåtimen viser seg da vi sitter og tar en god pause ca halvannen time fra bilen. Fjellene i øst er hvite og rene, mens bakgrunnen er blå, med noen tynne slørskyer. Vakrere enn dette kan det nesten ikke bli, og denne gleden blir brutt da det kommer noen vindkast fra vest.Årets siste tur vell gjennomført - ingen skader og med litt bedre samvittighet til å spise godt i romjula
Kommentarer