Visbretinden september 2016 (11.09.2016)

Søndag dro Bendik, Jacob og jeg for å få med oss Visbretinden før vi skulle tilbake til Trondheim / Oslo. Toppen lå i tåka da vi dro fra Leirvassbu, men Yr hadde lovet lettskyet etterhvert. Det var tåke hele veien opp. Igjen var GPSen grei å ha. Litt bratt klyving opp mot Leirvasshøe, men greit når du kom nær nok, selv på vått underlag. Over 1800m var det kommet snø, og da vi begynte på den bratte stigningen opp mot Visbretinden, var snødybden 5-10 cm. Tåka var tett, så vi havnet litt til høyre for toppen. Fantastisk spennende topp, hvor fjellveggen ned på den andre siden er tilnærmet loddrett. Vel oppe på toppen så vi absolutt ingenting, men likefullt var det flott og nesten litt trolsk å være der.

Vi dro tilbake igjen med en gang, og vi hadde ikke engang kommet til foten av den bratte stigningen før tåka lettet og hele Jotunheimen brettet seg ut i all sin prakt. Utsikten fra Leirvasshøe var formidabel. Hjemturen var således bare å nyte.