Sokse (20.09.2015)

Tredje og siste dag på Peakbooktreff II og etter to dager med rufsete vær på fjellet ble vi belønnet med et drømmevær; knallblå himmel, sol og nesten ingen vind. Dagen før hadde mortenh (Morten Helgesen) tipset meg om at senfterberg (coni häusler) skulle ha en tur med innslag av klatring/bratt snø og kanskje jeg ville bli med på den. Jeg hadde opprinnelig tenkt å være med på fellesturen over Urdadalsryggen men denne muligheten virket for godt å la være da jeg skjønte at turen hadde potensial til å bli over gjennomsnitt artig og Morten vet en ting eller to om turer i Jotunheimen ikke sant? ;) Tilfeldigvis traff jeg begge to tidlig på søndagen og snart fant jeg ut at planen var å gå/klatre opp østeggen på Sokse med avgang kl.8 fra Leirvassbu. Da ble det en kjapp frokost på meg og etter å ha fått lånt en hjelm fra Morten var jeg, Coni og Inge klare for å dra på tur. Sokse ligger på sørsiden av Storbrean mellom Geite og Veslebjørn, så vi fant ei parkeringslomme på Storflye og tuslet innover dalen mot Geite med en plan om å gå opp breen på sørvestsiden av Geite og opp til skaret under pinakkelen (Killingen). Men før den spennende greia måtte vi først overleve utallige elvekryssinger. Linjen vi hadde valgt innover dalen viste seg å være en rute med flest mulig elve/bekkekryssinger og ingen av disse var helt lett å gjennomføre pga isdekt stein. Etter litt frem-og-tilbake og forsiktig hopping var vi mer eller mindre ferdig med alle elvekryssinger og kunne gå i nydelig terreng med flotte høstfarger over alt.

Fikk øynene på noen snøflekker på veien opp men vi valgte å benytte et hyllesystem bortover og holde oss til steinura da snøen var rimelig hard og frosset. Heldigvis var steinura av den veldig-OK typen og enda bedre å gå på da fjellet var tørt i dag. Det var ikke så lenge før vi hadde kommet frem til starten av breen og her tok vi en god pause for å ta stegjern på, spise litt og skifte klær. Vi tok sele på også men bestemte oss for å vente litt til før vi gikk i taulag da breen ikke så ut til å ha så mange sprekker på veien opp mot Killingen. Det føltes utrolig godt å ha stegjern på beina igjen og det gikk ganske raskt oppover mot skaret. Kjempefin utsikt sørøstover mot Stetinden og alle andre topper bak Leirvassbu. For en flott søndagsmorgen det var! Vanskelig å tro at vi kunne være så heldig å få så fint turvær etter de to første dagene med regn, snø og stiv kuling. Oppe i skaret tok vi en kjapp beslutning for å ta en liten tur opp pinakkelen, noe som så ut til å være ganske enkelt men i virkeligheten tilbød oss mye skraping da stegjern fikk ingenting å bite i. Typisk at snødekket var altfor tynt og løst, men til slutt klarte vi å skrape oss opp til toppen og beundre utsikten mot Storebjørn. Herfra var det også artig å kikke nordover opp den bratte flanken som skulle føre oss opp til starten av østeggen. Det så ut til å bli noen partier med is og snø selv om mesteparten av veggen var snøfri, så vi bestemte oss for å beholde stegjerna for å klatre opp.

Fra Killingen gikk vi ned til skaret og fulgte et naturlig rennesystem som krevde bare klyving, det var faktisk mye enklere enn jeg hadde forventet. Her gjaldt det å legge isøksen bort for min del siden det var lett å klyve med begge hender enn bare en hånd og en isøks. Etter den siste trange renna var vi på starten av østeggen, noe som ble smalere og smalere etter hvert. Men likevel kult å se dagens turmålet på den andre enden av eggen. Vi gikk så langt som mulig før vi innså at det skulle bli lurt å knytte oss inn tauet og gå videre i taulag ettersom eggen ble ganske smal og stedvis glatt. Med nysnøen som dekte hele eggen var faren for å skli noe høyere selv om vi hadde stegjern på. Coni ledet an og viste oss at det gikk an å ake (oppover) og gjorde en bra jobb av å finne muligheter for å få satt inn noen kamkiler underveis. Bedre enn ingenting. Etter hvert fikk vi gå et lite stykke til langs eggen før det neste klatreopptak som besto av et svaparti. Enda mer skraping her også da det var nesten ingen snø. Heldigvis gikk det greit og med enda litt aking på kanten av eggen kom vi frem til den nest siste taulengden av turen opp. Det ble to korte taulengder med enkel mixed klatring. Jeg satte pris på å ha stramt tau på det ene partiet der jeg måtte hale meg opp et relativt høyt parti som manglet gode fottak. Likevel var dette den siste utfordringen før vi nådde det lille skaret mellom hovedtoppen og Sokse Nordklo.

Der ble det av med tau og litt gåing over snødekt sva opp til toppen. For en utsikt vi fikk! Nydelig og magisk stemning med alle de alpine toppene rundt oss. Skulle gjerne flytte litt nærmere Jotunheimen for å utnytte sånne dager når muligheten oppstår! Bedre kunne det ikke har vært. Naturlig nok tok jeg anledning til å knipse tusenvis av bilder. Var synd at vi måtte gå ned men både Coni og Inge hadde en lang kjøretur i vente så jeg skjønte godt at de ikke ville tilbringe hele dagen på toppen. Fra skaret gikk vi ned i renna på vestsiden som var forholdsvis enkel men bratt nok til at vi alle vendte oss mot fjellet for å klatre ned. Gikk fort og vi fulgte ryggen ned til Bjørnskaret etter hvert. Nå var snøen passe bløt da sola hadde tatt tak i den, så turen nedover Bjørnbreen ble en rask og morsom opplevelse. Vi gikk i taulag til vi hadde kommet over en rimelig stor bresprekk, derfra fulgte vi noen spor som gikk opp/ned fra Storebjørn. Og så var det turen ut av dalen – en veldig avslappet affære etter all spenningen av å ha gått opp østeggen men likevel deilig å avslutte turen på en sånn måte. Så det er bare å si tusen takk til både Coni og Inge for en meget awesome tur og tusen takk til Morten for meget bra tips!