Maradalsryggen (30.07.1994)
Bestigninger | Jernskartinden (1958moh) | 30.07.1994 |
---|---|---|
Kjerringi (1938moh) | 30.07.1994 | |
Mannen (1950moh) | 30.07.1994 | |
Nord for Nørdre Maradalstinden (2155moh) | 30.07.1994 | |
Nørdre Maradalstinden (2160moh) | 30.07.1994 | |
S1 for Nørdre Maradalstinden (2148moh) | 30.07.1994 | |
S2 for Nørdre Maradalstinden (2091moh) | 30.07.1994 | |
S3 for Nørdre Maradalstinden (2080moh) | 30.07.1994 | |
Sentraltinden (2348moh) | 30.07.1994 | |
Sør for Sentraltinden (2130moh) | 30.07.1994 | |
Store Skagastølstinden (2405moh) | 30.07.1994 |
Klatretur sammen med Geir. Startet kl 04:00 fra Hytta på Bandet. Ned i Midtmaradalen, og opp på Maradalsryggen sør-øst for Mannen. Enkelt opp på Mannen herfra (nordøst-ryggen). Etter Mannen ble det mye klatring og rappellering resten av turen. Først så vidt jeg husker to ganske lange rappeller ned til det trange Maradalsskaret mellom Mannen og Kjerringa. Meget spesiell plass Maradalsskaret.
Så fulgte den gamle klassikeren på fire taulengder opp på Kjerringa (4+) i ganske løst fjell. Moro å ha gått i fotsporene til de gamle fjellkjempene som klatret her tidlig på 1900-tallet. Mener å huske at vi rappellerte noen småhammere ned fra Kjerringa til Jernskaret (men ikke helt sikker på dette 19 år etter). Jernskartind hadde to (eller var det en?) taulengder og et par småvriene punkter i fast fint fjell (5-). Vi ledet for øvrig annenhver taulengde hele turen.
Maradalsryggen fra Jernskartind til foten av Sentraltind byr ellers på mye artig tinderangling, og ett par-tre rappeller. Satt fire timer på en hylle nord for Nordre Maradalstind mens det var for mørkt til å klatre. Det var fantastisk sommervær, men likevel ble det ganske surt.
Videre den spennende klatringen direkte opp ryggen til Sentraltind. Vi anslo at en hammer hadde minst like stor vanskelighetsgrad som opp på Jernskartind (5-). Vi kunne nok omgått det meste opp til Sentraltind, men Geir og jeg liker å følge "stram linje" langs eggene.
Lett klyving fra Sentraltind til Mohns skar og opp til Storen. Langrappellen ned til Hjørnet, og retur Turtagrø. Totalt 30 timer fra Hytta på Bandet til Turtagrø - en tur i ultraklassen :-)
Etter seks dager i Hurrungane smakte middagen på Lom som vanlig fortreffelig. Her skiltes Geir og mine sine veger for denne gang. På bilturen videre kunne den store ulykken ha skjedd - presterte å nesten sovne bak rattet, og var millimeter fra å kollidere etter å ha kommet ut i motsatt kjørebane. Løsningen ble å ta med seg liggeunderlaget litt bort fra vegen for å sove ett par timer i furuskogen. En viktig trafikk-erfaring ble det utvilsomt - etter "trygge" klatreturer langs norges flotteste rygger (men ikke mye soving siste par døgn på Hytta på Bandet og Maradalsryggen!).
Kommentarer