Med løfter fra yr.no om godt vær fram til 16 la vi av sted fra Grytalisetra i strålende sol. Lett oppakning med joggesko gav noen utfordringer over de første myrene. Men oppover til Heimste Skorkja ble det gode forhold. Skyene kom fort og de første snøfnuggene fikk vi allerede på toppen. Videre var planen å gå eggen, men en del nysnø gjorde at vi psyka ut og gikk rundt. Eggen skal gå greit uten tau på tørre forhold. Liten lunchpause nedi sida før vi gikk bort i skaret og starta stigninga mot Sandegga Sør. Litt laust, men det gav jo bare ekstra trening. Noe ned før vi fulgte fin rygg opp på Sandegga. Måtte så en avstikker bort til Litlebottstind. Mye snø i skyggesida så her måtte vi være litt forsiktige med beina. Tilbake igjen over Sandegga før vi fann noen snøflekker med fjordårssnø ned mot skaret. Opp mot Storbottshornet såg det bratt ut og vi tok en runde rundt på sørsida av fjellet for å sjekket forholda. Håplaust her så vi gikk tilbake og klauv opp ryggen uten store problemer. Uten snø og tørre forhold gjør oppstigninga vanligvis lett. Videre bortover til hovedtoppen på Storbottshornet var det luftig egg, men det måtte nesten være såpass på Ørskogs mest avsidesliggende topp. Ned fra toppen var det igjen mye snø og litt kronglete for å komme på rett kurs. Eggen nedover var også relativt luftig og her kunne man ikke tråkke feil. Likevel ei morsom rute med spektakulære breer og kvasse egger gav akkurat passe med utfordringer. Vi gikk over Tverrbottsegga før det bars ned i skaret mot Grytavasstinden. Opp siste lia var det til og med rødmerket og vi kunne derfor gå i koma til toppen. Fra toppen frista eggen videre mot Svartvassegga, men etter en hard dag valgte vi å følge normalruta ned mot Trongbotnen og videre ned til setra igjen, siste biten etter god sti fra alle som går på Lauparen. Nede igjen etter gode 7 timer med høgt tempo og mye artig terreng. En relativt krevende tur som anbefales, spesiellt under tørre forhold. Takk til Ola, Jørn og Steffen for godt turfølge
Kommentarer