Gråhøe i Reinheimen (25.01.2013)  

MIN FØRSTE 2K I JANUAR!

Inspirert av Mayhassen (Øyvind Mathiassen) og den flotte turen vi hadde sammen til Midtre Ringstinden 8. desember i fjor hadde jeg innsett at mulighetene for 2K bestigninger alle årets måneder faktisk kunne være innen rekkevidde, også for en vanlig turgåer som meg! Jeg manglet nå kun 2K bestigninger i januar og februar, og nå i slutten av januar hadde jeg blinket ut Gråhøe i Reinheimen som mål, vel vitende om at dette er en skikkelig lang tur. Signar (Signar Andre Nilsen), Martine og Garm (Gal Krokfot) gikk samme tur i januar i fjor, og hadde tydeligvis en fin turopplevelse.
Jeg kjørte fra Bergen over Stryn torsdag 24.1 i ganske kaldt vær, 10-15 kuldegrader så å si hele veien. Men jeg ble litt forskrekket da jeg kom opp på Strynefjellet hvor temperaturen var nede på -29! Overnattet på Skjåk Turistheim (eneste åpne overnattingsted) hvor det var -20.
Møtte Jans (Jan Storkjørren) på Bismo 0730 og kjørte til Billingen hvor det vat lettskyet, bra vær og -20. Start 0820. Jan stolte på grønn Swix, jeg brukte kortfeller på nye Ingstad-ski med fellelås som fungerte mye bedre enn kortfellene som bare strammes rundt skien på andre skimerker.
Ruten fremgår av GPX-sporet. Som de fleste andre gikk vi opp på vestsiden av Store Føysa etter å ha krysset sideelven Torda på bro. Vi var heldige og kunne for det meste følge skisporene etter to andre turgåere som Jan kjenner, som hadde vært på Gråhøe for endel dager siden. Bratt opp lien til 1300 moh der det begynte å flate ut. Lite, men nok snø.

Så var det bare å traske i vei innover Skarvedalen til vi omsider fikk toppen, som lå innhyllet i tåke, i sikte omtrent på nivå med Skarvedalshytta.

På ca. 1650 moh og ca. 3 km fra toppen satte vi fra oss sekkene og gikk mot toppen fra skaret mellom Gråhøe 1945 og Gråhøe 2014. Stort sett fint føre, men endel avblåst, skavlete og hardt mot toppen. Oppe ved den nedisete varden kl 1520. GPS som på PB 6882463 453500. Tåken hadde lettet litt, men utsikten var likevel dessverre nokså begrenset på selve toppen.

Vi hadde brukt 7 timer til toppen, inkludert 2 matpauser. Vi hadde ikke med temp-måler, men anslår at temperaturen stort sett lå omkring 20 kalde mesteparten av dagen, muligens ned mot 25 i perioder. Det var heldigvis lite vind, og ingen problemer med å holde varmen.
Første del av tilbaketuren gikk greit. Mørket falt på i 17-tiden, og fra da av opplevde vi returen som en meget tvilsom fornøyelse. Vi hadde forventet nedoverbakke hele veien, men hadde mer følelse av å gå i svak oppoverbakke store deler av turen tilbake gjennom Skarvedalen. Kanskje var det synsbedrag pga mørket, men uansett årsak brukte vi adskillig lenger tid enn forventet nedover. De mer bratte nedrennene langs elven bød også på visse utfordringer med hodelykter.
Ned det aller bratteste partiet valgte vi å krysse litt nord for elvegjelet. Skarpt og isete føre. Vekket opp en rype som hadde gått i dokk for kvelden, og som flakset forskrekket opp like foran beina mine! Siste delen ned mot bilen sviktet batteriet i den nye, oppladbare Petzl hodelykten min. Tre blink varslet at batteriet snart tar kvelden. Det ble endel styr med skruing og banning for å få tynt ut de siste mA før batteriet la seg helt ned. Vi brukte 4 timer på tilbaketuren, og var nede ved bilen igjen kl 1930, meget fornøyde med en flott og vellykket gjennomført 2K tur i januar!
Tusen takk for hyggelig turfølge, Jan!