Et fjell som snart er borte! (26.10.2013)

TUR TIL FJELLET SOM ER I FERD MED Å FORSVINNE!

Husafjellet i Lindås er snart en saga blott! Det er i ferd med å bli omdannet til stein og pukk og eksportert til Europa. Oster Sand og Pukk AS har fått tillatelse til å knuse ned hele fjellet til småstein! Vi har lenge kjent til pukkverket på Eikefet, men det var først da vi så annonsen i Bergens Tidende 21.9.2013 (bildet) at vi skjønte at fjellet hadde møtt sin skjebne! Nå følte vi at det var på høy tid med et besøk på stedet. Astrid og jeg og vår gode turvenn Helge Titland kjørte fra Bergen kl 0930 og var fremme ved Eikefet etter ca. 1 time. Vi kjørte opptil gården Eikemo på vestsiden av fjellet og parkerte langs veien. I ettertid burde vi ha parkert noe lenger inne på Eikemo P-lomme der det er plass til et par biler like innenfor en grind. Vi gikk gjennom et sandtak ned til en betongbro over den flomstore Eikefetelva og fortsatte oppover Dyrskaret som ligger mellom Dyrskardfjellet og Husafjellet. ingen sti til å begynne med, men ganske overraskende kom vi opp på en traktorveg ca. 80 moh! Denne fremkommer på Statkart i rapporten, og går sørover mot anleggsveien ved Leitet. Dette hadde nok vært en noe lettere rute. Men det gikk greit der vi gikk også. Vi kom ganske snart inn på en kombinasjon av sti og hjortetråkk som vi fulgte opp i Dyrskaret ca 160 moh. Her oppe var det en flott, gammel steingard og en svær brunstgrop for hjorte-bukker, som vi forøvrig ikke så noe til. Vi fortsatte bratt oppover nordflanken av Husafjellet på en overraskende god sti. Vi hadde så langt gått i fredelig og uberørt skogsterreng, men på ca. 280 moh ble det en forandring. Her var det skutt ut stein og hugget trær, men det var først da vi kom opp på en liten høyde at vi nesten fikk sjokk! Vi kom rett inn på en anleggsvei med "utsikt" mot et krater der det en gang hadde vært fjell.

Noen hundre meter lenger mot sør var det en smal kant av gjenværende fjell som vi håpet var den opprinnelige toppen av Husafjellet. Nå var det bare å følge anleggsveien bort dit.

Vi fant det høyeste punktet på en gjenværende stein-nabb som delvis var skadet av sprengning, men som antagelig er en del av den opprinnelige toppen. GPS 311827 6734951 med høyde 318-320 moh. Koordinatene svarer bra til til PB-koordinaten som var oppgitt til 823 og 940, men det punktet ligger litt lavere.

Etter behøring - og kanskje historisk - billeddokumentasjon forlot vi fjellet som er i ferd med å forsvinne. Dette var kanskje en sistebestigning?! Så vidt vi vet er det ikke andre fjell med PF>100m i Norge som har fått en slik skjebne. Noen som kjenner til slike?
Astrid valgte å følge anleggsveien ned igjen, og hadde en grei tur der hun kom ned i Aurdalen SØ for toppen og kunne følge veien tilbake til bilen. Hennes GPS viste 8.5 km og 420 hm. Det var ingen forbudsskilt i anleggsområdet, og det bør være OK å bruke anleggsveien helt opp, i alle fall når det ikke er mye virksomhet der.

Dyrskardfjellet

Helge og jeg gikk ned igjen samme vei til Dyrskaret og opp på Dyrskardfjellet fra SØ siden. Også her var det grei nok (hjorte)sti, bratt første delen og flatere nordover mot toppen. Ingen markering på høyeste punkt som ligger på GPS 311699 6736084.

Ned igjen omtrent samme vei. Store elver og fosser etter mye regn de siste dagene.

Starttidspunkt	26.10.2013 10:56 (UTC+01:00 ST)
Sluttidspunkt	26.10.2013 14:02 (UTC+01:00 ST)
Totaltid	3t 05min
Bevegelsestid	2t 56min
Pausetid	0t 9min
Snittfart totalt	2,1km/t
Snittfart bevegelsestid	2,3km/t
Distanse	6,6km
Høydemeter	488m