Arkiv - dato

Arkiv - aktivitet

Arkiv - Etter geografi

"Peakbookvenner"

avatar
grolyseng
Signar
Signar
Fjellsamleren
Fjellsamleren
avatar
MariP
Nils
Nils
Chris
Chris
JonnyA
JonnyA
morsor
morsor
500fjell
500fjell
jensbar
jensbar
Þróndeimr
Þróndeimr
askogvoll
askogvoll

Lister jeg samler etter

Vis alle lister jeg samler etter

Facebook

Galdhøpiggen solnedgang

Dato:
04.08.2002

Etter den noe mindre vellykkede natturen vi hadde to år tidligere, hadde vi lenge hatt lyst til å gjenta det under bedre forhold. Vi planla derfor en nattskitur i juni fra Juvasshytta . Været ville det imidlertid annerledes, og vi hadde egentlig gitt opp Galdhøpiggen for denne gangen. Men så en søndag i august som vi egentlig ikke hadde noe stort planlagt bestemte vi oss spontant for å reise. Ingen av oss skulle på jobb på mandagen, så det gjorde ikke noe om det ble sent. Etter en rolig dag på Fagernes med bærplukking kom vi oss avgårde ved halv to tiden. På veien ble det tid til bading både i Skammestein og Lemonsjøen samt en Soft-ice stopp i Lom. Halv seks var vi fremme ved Spiterstulen . Det så ut som om historien fra to år tilbake skulle gjenta seg. Den gangen reiste vi fra Fagernes med en optimistisk >>>

Kart    

Stølsmaradalstinden

Dato:
27.07.2002

Det var helg, været så ut til å bli bra og vi funderte på hva vi skulle finne på. Jeg og Julia hadde ikke vært på topptur sammen denne sommeren ennå, så vi ville gå på topptur, men hvor? Jeg hadde lenge hatt lyst til å gå innover mot Hurrungane fra syd, og vi bestemte oss for å prøve på den litt bortgjemte Stølsmardalstinden. En av de lettere toppene i Hurrungane, men med en lang anmarsj, i alle fall på sommeren. Vi stod opp tidlig og kjørte i retning Årdal. Skyer befant seg imidlertid på alle mulige steder hvor meterologene hadde sagt at de ikke skulle være, og humøret sank noe. Mellom Årdal og Turtagrø går det bomvei, pengeinnkrevningen skjer på toppen slik at alle som skal på dagstur mindre enn halve veien slipper å betale. Det nøt vi godt av denne dagen. Vi parkerte >>>

Kart    

Torfinnstindtraversen

Dato:
20.07.2002

Med en nokså optimistisk værmelding i baklomma tok vi sjansen og kjørte oppover mot Bygdin selv om skyene hang regntunge over fjellene denne lørdagsmorgenen. Vi hadde lyst til å prøve oss på traversen over Torfinnstindane. Nokså presis ti over ti la M/B Bitihorn nesten fullsatt fra kai ved Bygdin Høgfjellshotell og tøffet vestover vannet. Skyene tok til å lette noe og humøret steg proporsjonalt. Fremme ved Torfinnsbu gikk de fleste passasjerene av. Stort sett alle bar lette dagstursekker og vi antok derfor at de hadde tenkt å gå tilbake til riksveien langs vannet. Vi på vår side, ruslet vestover steinstranden så snart vi hadde fått på oss de blytunge sekkene, på jakt etter en egnet teltplass. Våre mest optimistiske tanker gikk ut på å ta en god dagstur den påfølgende >>>

Kart    

Smørstabbtinder vårskitur

Dato:
18.05.2002

Etter en særdeles vellykket tur til Store Ringstind dagen før var det duket for nok en dag med knall vær! Vi våknet av de første solstrålene som traff teltet vårt nede ved Bøvertun. Etter en deilig frokost på gresset utenfor teltet gjorde vi oss klare til den 10 minutter lange bilturen opp til Krossbu. Parkeringen ved brua rett nedenfor Krossbu var allerede fylt opp av biler da vi ankom litt før kl. 10 og vi måtte ta til takke med en plass i veibanen. Solkrem ble smørt inn og feller lagt på skiene før vi klatret over autovermet. Snøen var full av spor etter alle som hadde kjørt ned dagen i forveien, men nå så tidlig gikk vi lett oppe på skaren omtrent uten å etterlate oss sport på det hardfrosne og glitrende overflatene. Det gikk lett unna opp de slake oppstigningene og været >>>

Kart    

Store Ringstinden

Dato:
17.05.2002

Vi hadde allerede spikret vårskitur denne helga en god stund og forventningene ble ikke akkurat mindre da metereologene klistret en stor sol på kartet over sydnorge. Vi var derfor litt skuffet da vi kjørte nordover Valdresflya med tunge skyer hengende nedover Tjørnholtind og Besshø. Nordover mot Vågå lysnet det imidlertid litt og i Lom skant sola. Her møtte vi broren min, Tor Erik, som kom ned fra Trondheim. Klokka var bare litt over 8, så vi hadde utnyttet morgenen ganske så godt. Det ble tid til en liten frokost i Lom før vi kjørte videre mot Sognefjellet. På Sognefjellet var så godt som alle skyer fordunstet og toppene var pudret med et godt lag nysnø. Bare i Hurrungane hang det igjen en god del tunge skyer. Vi satset imidlertid på at også disse skulle fordunste og kjørte >>>

Kart    

Jøkulturer

Dato:
20.04.2002

Vi ankom Finse stasjon kvelden i forveien og var i grunnen overrasket over hvor mye folk som var på stedet. Ikke var det påske, og ikke var det Skarverenn, men lovende værmelding, det var det. Fredagskvelden var det nokså skyet, men jeg festet min lit til meterologene og forberedte meg på en pre-frokosttur for å få noen fine bilder rundt soloppgang oppe på breen. Ved 5 tiden snek jeg meg ut av rommet vårt og en halvtime senere skøytet jeg på skaresnøen over Finsevatnet. Ikke et vindpust, et vidunderlig morgenlys og ikke en sky over breen. Opp bakkene mot Middalsbreen måtte jeg kjempe litt mot min skrale kondisjon, men fra brekanten (med feller på) gikk det strykende oppover den slake brearmen. Enkelte isrygger og sprekkformasjoner tittet opp gjennom den ellers glatte og ubrutte snøflaten >>>

Kart    

Suletind

Dato:
24.03.2002

Etter en natt i teltet som ikke ble så kald som fryktet kom morgenlyset igjen sigende innover fjellet. Et raskt blikk ut av en åpen flik i teltduken gav følgende uønskede informasjon: Himmelen var dekket av skyer, og det så langt mindre lyst ut enn kvelden før. En fraværende sol gjør at man får utrolig god tid i soveposen om morgenen, men omsider etter et par timer med somling i teltet og pakking av utstyr var vi klare for en ny dag på tur. Det beste av alt var sogar at skylaget i mellomtiden hadde begynt å fordunste. Som dagen før lot vi sekkene stå igjen ved Sulebu før vi fulgte kvisteløypa i lett terreng inn mot Suleskardet. Det var ganske mye folk som gikk innover her, helt ulikt gårsdagen da vi var helt alene det meste av dagen. Skiføret var fortsatt av den drømmeaktige >>>

Kart    

Høgeloft

Dato:
23.03.2002

Dette året skulle vi til Tyskland i påsken, men avreise var ikke før onsdag og da værmeldingen var riktig så lovende var det ikke noe å lure på: Vi pakket sekkene og reiste til Filefjell. Vi var tidlig ute og kunne nyte morgensolen, naturen og roen nesten alene. Uten å vite om de flotte skiløypene som strekker seg fra Filefjell og inn til Sulebu valgte vi kursen etter mottoet: Rett luftlinje er det beste. Vi fikk en fin, noe tung tur (fulle sekker) men valgte en annen vei tilbake da vi senere oppdaget at det gikk firedoble, perfekt preparerte spor inn til Sulebu. Vel fremme ved Sulebu nøt vi en god pause i solveggen. På hytta var det lite liv, den første morgenfuglen var så vidt å se, ellers var det rolig. Den karakteristiske Suletinden (1780 moh) hadde vi sett allerede fra parkeringen, >>>

Kart    

Tafjordfjella høst 2001

Dato:
22.09.2001

Tafjordfjellene var valgt for årets høsttur og etter mye dårlig vær hjemme i Valdres i september så det ut til at vi skulle ha hell med været. I stråelende solskinn gikk vi inn til Pyttbua denne lørdags formiddagen. Ei dugnadsgruppe fra Ålesund Turistforening var i gang med malerarbeide ved hytta, ellers var det rolig her inne i fjellet. Vi storkoste oss i solveggen på hytta med flott utsikt mot den vakre Karitinden (1982 moh) før vi i 15 tiden startet i retning toppen. Til å begynne med fulgte vi umerket, men tydelig sti. Over elva som vi hadde forberedt oss på å vade lå det en flott lettmetallsbro så det ble ikke noe fotbad på oss. Vi forlot etterhvert stien og gikk vår egen vei i retning Putteggenden. Det gikk tungt til vi var oppe på fjellryggen på drøyt 1500 meter. >>>

Kart    

Snøhetta Vesttoppen

Dato:
15.09.2001

Dette var dagen vi skulle komme opp på den utilgjengelige Hettpiggen. Tidlig lørdag morgen hentet vi bomkort i vakta på Hjerkinn skytefelt og kjørt inn til Snøheim. Allerede i 1300 meters høyde omsluttet tåka oss, og det var skumringsmørkt oppe ved Snøheim. I tett tåke, med sekkene fulle av klatreutstyr, la vi på vei innover mot Snøhettamassivet. Vi fulgte den merkede stien opp mot Vesttoppen uten å få med oss stort mer enn at det gikk oppover. Et kort øyeblikk kunne vi ane konturene av Istjernet før vi for alvor gav oss i kast med ryggen opp mot toppen. I ca. 1700 meters høyde ble nysnøflekkene hyppigere og på det store platået i rundt 1900 meters høyde ble snøen dominerende. Etter ca. 2 timer var vi på Vesttoppen. Ryggen hadde vært bred å slak hele veien, men akkurat >>>

Kart