Tåkeheimen og Helgelandsbukken (24.07.2014)
Bestigninger | Helgelandsbukken (1454moh) | 24.07.2014 |
---|---|---|
Andre besøkte PBE'er | Tåkeheimen (1073moh) | 24.07.2014 |
Underveis på brekurs på Engabreen tok vi en tur opp til Tåkeheimen med overnatting der. Hytta ligger nydelig til, med utsikt ned mot havet den ene veien og utover breen den andre. Brekanten ligger et steinkast unna, og her kunne kursdeltakerne få øve seg på snødekt bre.
Brukte rundt fem timer opp fra Brestua, med en stor gruppe folk, sekker fulle av breutstyr og lang lunch. Er man sprek og på dagstur, klarer man det sikkert på halve tiden. Er tydelig merket rute hele veien opp. Først opp svaene under breen, hvor det er tau og kjettinger der det er bratt. Så bratt sti, som blir noe slakere mot toppen.
Disse to dagene var de eneste med skyer denne uka. Helt greit, når vi skulle gå tusen bratte høydemetere. Men jammen lå ikke hytta godt over skydekket! Ingen tåke på Tåkeheimen for vår del, altså, det ble faktor 50 disse dagene også. Flere av oss hadde tenkt å sove ute under åpen himmel hvis været var bra, noe det altså til de grader var. Det passet fint, for utover kvelden rant det inn med folk, og til slutt var vi oppe i 26 personer, mens de to hyttene har 16 sengeplasser.
Jeg hadde på forhånd tenkt at det hadde vært stas med et besøk på en av toppene i nærheten, men så at det ikke ble tid til det. Fra hytta går det blant annet en vardet rute opp til Helgelandsbukken, 400 m høyere opp. Men langt utpå kvelden spurte en av deltakerne om jeg ikke ville være med en rask tur dit. Jeg trodde først han bare fjasa, så jeg fjasa med, og vi skrøt på oss at den lille turen skulle vi klare på et par timer osv. Men plutselig var vi blitt fire stykker som pakka lette sekker før vi la av gårde i høyt tempo... 40 min brukte vi opp, og 30 min ned igjen etterpå. Moro nok, men for en utsikt på toppen! Langt over skydekket som strakte seg utover havet, med rekker av topper som stakk opp, og en ildrød sol som gikk ned over Lofoten i det fjerne. Den andre veien så vi ut over hele den nå rosa Svartisen, og rundt toppen var det små stupbratte brearmer med digre sprekker. Og ikke et vindpust, på 1500m i brekanten! Kvartettens Bodø-mann fortalte at dette her, det var sjeldent...
Kommentarer