Skårasalen med Havila (10.09.2015)  

Da var dagen kommet for årets høsttur for Havila. Selv om tåka lå tykk i ytre så var alle vel vitende om at den IKKE gjorde det lenger inne i fjordene, og at vi kom til å få en kjempedag i fjellet. Vi var 20 personer som møtte til oppstart i Kvistaddalen rundt klokka 13:30 klare for turen opp til Skårasalen.

Skårasalen som for øvrig inngikk i den interne Peakbook-lista "Havila topp 15", og for noen av de ivrige toppsamlerne ble dette topp nr 15. For alle de som ikke er ferdige så lukkes ikke lista før 15.oktober.

I en så stor gruppe så er der forskjellig treningsgrunnlag og fysiske forutsetninger, så der dannet seg raskt diverse grupperinger på vei oppover. En dag med dårligere vær burde kanskje hele flokken gått mer samlet, men på en dag der man kan være i lang tid på toppen bare i t-skjorta så var dette et mindre problem. Dermed var det bare for folk å finne sitt eget tempo og komme seg oppover.

Personlig kom denne turen altfor brått på. Jeg var sengeliggende med sykdom et par dager i forveien, og jeg merka relativt umiddelbart at dette kom til å bli en strabasiøs tur for eget vedkommende. Men sist jeg var på Skårasalen så kom tåka og ødela utsikten på toppen, så opp det skulle jeg, koste hva det koste ville. Første del opp mot skaret var forferdelig. Da var kroppen ikke på lag. Det spørs om den rømmegrøttallerkenen i forkant var den beste idéen. Et stykke opp måtte jeg krype til korset og sette meg ned og få i meg litt annen type næring. Det hjalp litt på, og fra skaret og oppover så klarte jeg å finne et slags tempo som var mulig å holde mer enn to minutter i slengen.

Men nok syting :)

Det ble standardruta langs snøen i skaret som sagt, og akkurat i det terrenget var det gunstig med høye stive fjellsko som jeg hadde valgt pga en litt trøblete akilles. Spesielt på nedturen.

Sist jeg var på Skårasalen var det på ski. Jeg husker oppstigningen som ganske langdryg den gangen, og det var ikke særlig annerledes til fots. Mye trakking i ur, og ganske monotont terreng over lengre tid gjør dette til en transportetappe som ikke kommer på min personlige toppliste.

Heldigvis oppveier toppen for dette.

Da vi kom til topps hadde de to raskeste allerede dandert til med god drikke for slitne fjellvandrere på toppen. Og når man får den utsikten, det været, en kald øl servert, samt alle gode kollegaene på en og samme tid så kan man ikke gjøre annet enn å gi turen toppkarakter. Så får toppen bli minnet fra turen, ikke turen opp :)

På toppen ble jeg værende i et par timer tilsammen. Vi kjørte litt fotografering, jeg arrangerte fjellquiz og det var generelt svært så god stemning. Det la heller ingen demper på stemningen at vi etter vi var tilbake i bussen skulle på grillfest på Rekkedal.

Turen ned gikk greit, selv om det var da akillesen fikk merke det mest. Vel nede tok jeg meg en nettodukkert, iskald sådan, i Årsetelva før jeg skiftet til rene klær og vi gjorde oss klar til en super avslutning med kjempegod mat på Rekkedal.

Takk for turen til alle supre Havila-folk!

Bilder fra turen følger: