Vågakallen - 943moh
|
|
© Oddvar Selnes |
||||||||||||||||||||||||
Innhold | |
---|---|
Språk | |
Fadder | mortenh - Ta kontakt med mortenh for spørsmål i forbindelse med artikkelen. |
Statistikk |
Registrer en bestigning av Vågakallen. Totalt 50 medlemmer har registrert 61 bestigninger av Vågakallen. Vågakallen inngår i 10 lister. |
Kart
Innledning
Vågakallen er et landemerke ved Lofotkysten rett nordøst for Henningsvær. Nesten 1000 meter reiser den seg rett til værs fra fjæresteinene og med sin forholdsvis isolerte beliggenhet og relativt dominerende høyde er den godt synlig fra mange topper over det meste av Lofoten.
Førstebestigningen ble gjort av Martin Ekroll i 1889 som først rodde over fra Skrova før han besteg toppen via rennesystemer i sørflanken. I våre dager går de fleste opp fra Djupfjorden via Durmålsdalen i vest.
Toppen er en bratt og relativt krevende fottur, dog en overkommelig tur for de fleste fjellvante. Enkelte passasjer kan det være ønskelig med tausikring, spesielt ved våte forhold. Til tross for spredt varding kan det være vanskelig å finne veien i tett tåke. Et gps-spor, som du f.eks. kan laste ned her kan være en grei backup.
Utsikten fra toppen er bedre enn upåklagelig med store kontraster, fra fiskevær som Henningsvær og Kabelvåg til de mektige tinderyggene rundt Trollfjorden eller Stjerntinden ute i Flakstad.
Atkomst
Normalveien
Ta av fra E10 mot Henningsvær og parker på romslige plasser rett før broa over Djupfjorden. Tydelig umerket sti fører så innover på venstre side av fjorden. I andre enden passerer man en ur med svært grove blokker hvor stien kan være lett å miste og ikke lenge etter må man være obs så man ikke havner på sti videre opp Djupfjorddalen mot innsteget til den populære klatreruta "Bare Blåbær". Mot Vågakallen tar man til høyre oppover Durmålsdalen. Stien går først over en del sva og så gjennom et litt myrlendt parti før det bratner til i retning skaret mot Kvanndalstinden. Helt øverst er det litt lett klyving.
På andre siden av skaret skrår man litt nedover fjellsiden mot øst før man etter hver skrår opp en lang grusrenne mot et skar vest for toppen. Tidlig i sesongen ligger det gjerne litt snø her, men etter hvert smelter mer og mer av løsgodset frem. Er man flere på tur i følge bør man utvise stor forsiktighet for å unngå å løse ut stein på de under.
Vel oppe i skaret krysser man over i den ofte fuktige nordflanken. Først er det en kort travers før man klyver opp en ca. 25 meter lang renne. Klyvinga er lett med gode tak, men også her bør man være obs på løse stein. Like etter denne renna kommer man til rutas mest kjente punkt, det såkalte Hustaket og "cruxet" for mange. Det er et svakt utoverhellende sva som 3-4 meter lenger nede brekker av i et stup. Det er ikke mer enn 10-15 meter å krysse svaet og på innsiden er det en kant med en del brukbare tak. Selve kryssingen er veldig enkel, men ved våte forhold eller om man er svært høydefølsom bør tausikring vurderes.
Etter Hustaket traverserer man et kort stykke ut i siden til høyre for ryggen før man klyver opp en ny lett renne med litt løsgods. Vel oppe denne renna runder man ut i sørflanken. Det er stadig litt småklyving samt et bratt punkt på 3-4 meter som er litt teknisk (grad 2+?). Dette punktet kan imidlertid omgås et stykke ut til høyre.
Straks etter står man på denne kremtoppen og kan virkelig skue vidt.
Alternativer
- Fra E10 ut Hopen til Kalle og så langs kysten bort til Migand og opp dalen mot nordvest og opp i den løse renna beskrevet under normalveien.
- Med båtskyss fra f.eks. Henningsvær til Migand og som over.
Nordryggen
Nordryggen er en klassisk alpin klatretur på 10-12 taulengder av varierende grad, opp til 4+, første gang gått av Anders Randers Heen sammen med Lars Nordby juni 1939.
Vinter
Tips og diverse
- Like ved parkeringen nær broa over Djupfjorden er det fine teltplasser (dog tidvis en del mygg og knott).
- På returen kan det være forfriskende med en badeavstikker opp til Djupfjordvatnet
Flere bilder
Turrapporter
- 3
Kommentarer