Fjellfant

Oppvokst på Vannøya, langt uti havgapet utenfor Tromsø, har jeg tråkket litt rundt i fjellet i oppveksten. Jeg bodde under Vanntinden som er det høyeste fjellet på øya, og har hatt mange fine turer opp på toppen der (og noen litt tøffere). Noen år var vi en gjeng som gikk opp dit på nyttårsaften for å feire. Derfra har du 360 graders panorama og kan se helt inn til fyrverkeriet i Tromsø på godværsdager.
I oppveksten har jeg vært mest aktiv med fotballen. Så mesteparten av fritiden min har gått med på det. Jeg har imidlertid vært mye på tur i fjellet hjemme på Vannøya. Både dag og natt, og i gode og dårlig vær. Likte å utfordre meg selv litt for å se hva jeg greide. Det er gøy å gå gjennom tåkehavet og ende opp akkurat der du har planlagt uten noen hjelpemidler. Det er også deilig å gå turer når midnattsolen stryker over havet og etterlater seg fjellene som bader i et nydelig lys. Noen ganger kunne jeg kjenne på kroppen at fjellet lokket meg oppover. Da var det bare å få på seg skoene og labbe i vei.
Da jeg begynte på skigymnaset i Nordreisa, og satset på langrenn og skiskyting, ble mye av treningen flyttet ut i skogen og opp på fjellet. Det ble mange lange løpeturer i fjellene i den perioden.
Etter videregående endte jeg, som de fleste andre gutter, opp i militæret. Skulle ha seks måneders HV-utdanning før jeg skulle bli overført til hjemdistriket mitt. Vel, det skjedde ikke. Jeg likte med så godt der med all den tiden vi tilbringte "ute på tur" at jeg ble værende. Hadde seks år i ulike jeger- og oppklaringsavdelinger hvor mesteparten av tiden ble tilbringt utendørs. De siste fire årene av karrieren min i Forsvaret var på skolebenken og litt mer administrative stillinger.
Så fulgte noen år med giftemål, små barn og familietid. Turene ble færre og adskillig kortere.

Først da jeg ble invitert med på tur av en eks av kona mi begynte jeg å interessere meg for toppturer. Vi dro opp til Glitterheim og hadde som mål å ta en ryggtravers sørover. Startet ved tidlig en lørdag morgen og gikk opp på Veotindene og plukket med oss toppene mot Surtningssue. Det begynte å bli mørkt da vi kom fram til den lille hytta ved toppen og det strålende været vi hadde hatt hele dagen var blåst bort. Vi sjekket inn, og fikk oss ei litt hustrig natt i våre sommersoveposer. Da vi våknet neste morgen var det 10 cm snø utenfor og litt innenfor. Været hadde blitt bedre, men det var litt morgentåke på toppen (kalles kanskje for skyer når du er over 2000 meter). Vi tok med oss toppen på Surtningssue og ryggen mot sør før vi gikk tilbake mot Glitterheim. Det var en fantastisk flott tur og da kjente jeg at fjellet lokket på meg igjen slik det gjorde i oppveksten.
Jeg gikk til anskaffelse av boken "Norges Fjelltopper over 2000-meter" og begynte sånn smått å samle litt. Nå når jeg har kommet over "Peakbook" har imidlertid interessen skutt helt i været for min del. Ikke bare for toppene over 2000 meter, men også for andre topper som hele familien kan være med på.
Det store familieprosjektet vårt et den høyeste toppen i hvert fylke.
Litt mindre familieprosjekt er toppene med PF 100 meter i Øystre Slidre hvor vi har hytte.
Og en drøm som jeg har hatt i mange år er å padle mellom øyene i Karlsøy, hjemkommunen min. PF 100 meter i Karlsøy er 80 topper fordelt på 18 øyer hvor fem har fergeforbindelse. Resten byr på nydelige padleturer.