Storheia og litt til på Helgøya (25.08.2015)

Storheia og litt til på Helgøya

Da var det dagen for 100-meter toppene på Helgøya. Fulgte stien som går opp på ryggen like vest for kirken. Da jeg kom opp på partiet hvor det begynner å flate ut dreide jeg kursen nordover, først mot det lille tjernet som ligger på bandet mellom Storheia og Sørhornet for å måle høyden der (336 moh), før jeg gikk ut på Sørhornet.

Selve Sørhornet ligger på en litt smal rygg som er noen meter bred på toppen. Vestsiden er stupbratt, mens østsiden er litt mer behagelig og det er fullt mulig å gå opp direkte fra Rekvika. Sørhornet har også en pigg rett nord for seg. Hvis man følger oppå ryggen får man testet høydefølelsen sin, men det er som nevnt mulig å omgå det i østflanken. Toppen av piggen er også betydelig smalere enn selve Sørhornet.

Fra piggen gikk jeg rett ned lia mot Rekvikvatnet. Det er litt bratt ned her, men ikke noe som krever klyving. Steinura er litt løs, så det kan være greit å holde seg på de grønne flekkene. Ved Rekvikvatnet spiste jeg lunsj og fylte på med vann før jeg la kursen videre til Rekviktinden.
Rekviktinden er en helt flat topp, så jeg tok meg frihet å bygge en liten varde der jeg mente at den var høyest. Så også ut som det var et høyt punkt øst for toppen mot kanten ned mot Gunnarskallen, men jeg gikk bort og sjekket høyden og da var en 2 meter lavere. Selve toppunktet er derfor midt oppå ryggen.

Så bar det mot Helgøyas høyeste punkt, Storheia. Da jeg begynte på stigningen opp mot Storheia la jeg merke til at det var noen groper som var lagd der. Fra et militært ståsted lignet det skyttergraver som skulle forsvare toppen fra angrep fra Rekviktinden, men jeg regner med at de har en gammel funksjon i forhold til jakt.

Når det blåser fra nordøst har toppene på øyene en tendens til å få skydotter som innhyller dem. Slik var det også i dag. Solen skinte og det var fint vær, men toppen var grå og trist. Skrev meg kjapt inn i boka før jeg gikk videre mot Rødnesskolten.

Det partiet som er den siste kilometeren før stigningen opp på Rødnesskolten er ikke så flat og fin som den virker på kartet. Det går 5-10 meter opp og ned hele tiden. På toppen satte jeg opp en liten varde for å markere den, og satte kurs mot Goddalsskolten.

Goddalsskolten er enn så lenge innfør som en 100-meter topp i Peakbook, men den har bare en PF på 73 meter. Også her satte jeg opp en varde på toppen. Det er en stor varde på høyde 448, men det er ikke toppunktet. Derfra gikk jeg ned via Goddalsvatnet og tilbake på stien som jeg hadde fulgt opp fra Kjerkevik.
Nå var egentlig planen å padle videre til Nordskaret på Nordkvaløya, men det blåste litt for mye fra ei ugunstig vindretning da jeg kom ned. Kuling som sidevind er ikke det morsomste man kan ha når man skal ut på havet i kajakk.
Jeg tok da kontakt med den eneste personen som var i bygda da og spurte om jeg kunne sette opp teltet på en klipt gresslette der hvor jeg hadde kajakken. Han sa at det gikk sikkert bra for det var hyggelige folk som holdt til der. De fleste var også mer eller mindre ferdig med feriene sine for i år, så det var ikke stor sjanse at det kom noen nå.

Da slo jeg leir og håpet at vinden skulle være litt bedre neste dag. På kvelden nøt jeg solnedgangen over Nordkvaløya.

Starttidspunkt	25.08.2015 08:35 (UTC+01:00 ST)
Sluttidspunkt	25.08.2015 16:02 (UTC+01:00 ST)
Totaltid	7t 27min
Bevegelsestid	6t 09min
Pausetid	1t 17min
Snittfart totalt	2,7km/t
Snittfart bevegelsestid	3,3km/t
Distanse	20,1km
Høydemeter	1357m