Bruri - Vi lurte ura. (14.09.2014)

Bruri - Vi lurte ura.

Etter gårdagens tur på Larstind i strålende vær skulle det noe til å toppe den turen i dag. Været var dog identisk....perfekt. :) Fire ble vi som skulle til topps på Bruri, en topp jeg antar bare vi 2K samlere har på ønskelista...men 2001 meter er mer enn nok til å kvalifisere, selv om naboene har et noe mer imponerende preg.

Bruri kalles også Svånåkollen...jeg synes Bruri høres bedre ut :D ... og i anmarsjen inn mot Svånådalen fortoner toppen seg faktisk, med litt forestillingskraft, som en brud med et grått slør av ur hengende bak seg...Resten av slekta bak henne kalles Svånåtindene, og det er faktisk noe trolsk over det når man er på vei inn og ser Storstygge svånåtind gir fra seg Bruri til Snøhetta...

Vi startet 08:45 og anmarsjen var kjent...ikke så lang som Larstind, men dog 7-8 km. Etter ca. 6km på stien tok vi av og krysset elva nedenfor vannet på 1500. Det var lite vann og tørt så krysningen hadde gått fint hadde det ikke vært for millioner av fjærmygg som koloniserte steinene som stakk opp i elva... ille!!

Vel over elva gikk det i stram marsj mot morenen nedenfor breen. Ganske bratt kant hadde den, som om breen har krympet plutselig for en tid siden...det var nok fort 4-500m inn til breen herfra.
Vi krysset elva fra breen og kom oss greit opp på fast fjell og tok en rast der.

Fra rasteplassen ble Bruri betraktet og vurdert. Fra det fjerne kunne det se ut som om det var ei grønn renne som gikk opp relativt tidlig fra øst. I andre rapporter og i "Bibelen" skildres ofte oppturer med mye løs og potensielt farlig ur i flanken lenger vest dit vi hadde tenkt oss. Det blir så vi bestemmer oss for å gjøre et forsøk på å komme oss opp den veien. På bildet sees den grønne renna opp mot toppen.

Den første delen av ura nedenfor var helt grei. Vi gikk opp øst for hammeren under renna, og kom oss opp til fast fjell på høyre side etter en kort stigning i noe løsere grusete ur. Herfra så det greit ut videre så vi fortsatte på planen vår. Det gikk utmerket oppover uten altfor mye løst. Noen sva var greie å gå opp på, men renna var alltid enkel å nå for enklere og sikrere opptur. Det er litt skumlere å løsne en liten stein på et sva enn i ura, men det gikk veldig greit uten uhell.

Når vi kom over "kneika" var de siste 200 høydemetrene bare en fryd...lignet litt på den noe grovblokkede ura på Larstind. Det tok ikke lang tid før vi var helt oppe, og det uten å ha følt noe nevneverdig ubehag i forhold til løs ur i det hele tatt.

Vel oppe presis kl. 12:00 var vi jo midt i smørøyet: Svånåtinder og Langvasstinder i vest og nord, Larstind og Snøhetta i øst, og sørover kunne vi se Rondane og Jotunheimen. Et bredt panorama av Dovre brant seg fast i Cortex.

Etter noen bilder og matpakke bar det nedover igjen, og det gikk forholdsvis greit også. Et lite øye i "bakspeilet" var greit slik at eventuelle løse steiner ikke kom overraskende, men det var veldig ukomplisert å komme seg både opp og ned denne nevnte grønne renna.

Vel nede ble det tid til en kort sjokopause før nesen vendte mot Snøheim, og bussen som skulle gå 15:30....vi rakk den :D

Bruri kan anbefales via denne ruta til alle som er bittelitt fjellvante og synes det er greit med en "kort" søndagstur.