Fønnhusknatten i pøsregn (09.10.2014)

For andre gang på 7 dager ble det tur i regn og skodde - slikt er normalt ikke min stil... Motivasjonen kom da jeg i går kveld oppdaga at det var "vokst opp" en ny Valdrestopp i Sør-Aurdal, som nå også Morten hadde vært på. Kim hadde oppdaga at Fønnhusknatten ikke var på Valdreslista, tross 105 m i pf - mens jeg var i Polen. Stygt gjort :) , og bedre ble det ikke at Morten stakk av til topps uten å varsle om begivenheten. Men jeg hadde gjort akkurat det samme sist gang selv, og møtte bare meg selv i døra.

Sjekka først ut veien opp mot Tomasbråten i vest, men denne var stengt med kjetting. Derfor ble det å kjøre opp Liabekkdalen øst for toppen, slik gutta boys hadde gjort før meg. Bommen sto åpen også i dag. Tok på meg den rødeste jakka jeg har i disse jakttider, og balanserte meg over en flomstor bekk mens det hølja ned. Jakka var våt etter et par minutter, men det spilte ingen rolle, da jeg var godt kledd under. Det bar rett opp krattet, før jeg kom inn på en stygg skogsbilvei. Snart forlot jeg denne og gikk rett opp til nordryggen, som ble fulgt til topps. Så spor etter mennesketråkk her og der, samt elgspor. Var det dyr i nærheten, må de ha undret seg over den plutselige populariteten denne toppen har fått blant de tobeinte den siste uka...

Var vel oppe på snaue halvtimen, og var på flere steiner på toppen, og fikk litt utsikt i skodda. Det var bare gått 14,5 t siden jeg hadde oppdaget at toppen var på lista, og nå sto jeg altså her! Hadde ikke turt å ta med kamera pga det våte været, men nå stoppet regnet! Det ble feiret med inntak av svære mengder blåbær, som både var store og velsmakende og ferdig vasket. Så labbet jeg ned igjen, og nå begynte det å regne igjen. Jeg var alt blitt ganske våt, men glad for at jeg igjen var ajour med Valdreslista.