Kommunetopptur på Sørlandet pinsen 2006 (03.06.2006)

Midtstrandnuten i Evje og Hornnes
Etter å ha vært på jobben ble det en lang kjøretur forbi Evje og Hornnes sentrum oppover mot Bortelid, før jeg svingte inn på en liten vei med grent gress mellom hjulsporene fra Espeli til Koland. Herfra var det en snau times grei vandring opp til toppen av Midtstrandknuten. Et par klyvetak var nødvendig for å komme opp fra nordvest, kan sikkert omgås. Så var det å komme seg videre, kjøreturen gikk til Ljosland i nabodalen, der jeg gikk inn til basecamp på Lakkenstova, en koselig turisthytte med lapskaus og fruktcocktail.

Skoræ i Åseral
Utgangspunktet for turen var Lakkenstova et stykke vest fro Ljosland. Herfra navigerte jeg med opp på Skori, en times marsj omtrent. Kaldt og sur vind på toppen, men fin utsikt. Neste stopp var Veneheii i Kvinesdal, en lang vandring mot sydvest. Jeg forsøkte så godt som mulig å holde høyden bortover, og fikk med meg Jensheia på 1010 meter, Norges sydligste 1000meter. Trig.punktet er 1010 meter, men et par hundre meter vest-sydvest for denne ligger en knatt på 1012 meter, som må få æren av å være den sydligste toppen over 1000 meter. Jeg forsøkte å finne frem til det sydligste punktet over 1000 meter som da blir i lia syd for toppen, men her var noen utrivelige hyller med sleipe steiner og bratte snøfonner. Noen andre får finne dette punktet. Jeg kom etter hvert inn på den merkede stien Ljosland-Knaben og fulgte denne til etter et litt tøft vad nedenfor Øvre Skjerkegreinan, i alle fall såpass tidlig på sommeren, før jeg fortsatte opp mot Veneheii.

Venahei i Kvinesdal
Etter å ha vært på Skori og landets sydligste 1000-meters-topp, gikk turen over vadet syd fro Øvre Skjerkegreinan. Herfra var det kurant å komme seg opp på den østlige delen av Veneheii, og jeg fulgte ryggen til topps. Jeg svingte deretter sydøstover inn på stien Ljosland-Knaben. Ingen spesielle utfordringer her.
Oddevasshei i Hægebostad
Etter å ha vært på Skori og Veneheii tidligere på dagen, gikk turen sydover til Knabenrøysa og deretter opp ryggen til Oddevassheii. Fin varde på toppen, fortsatt ikke et menneske å se. Hit hadde jeg brukt 6,5 timer fra Lakkenstova. Jeg gikk så tilbake til Lakkenstova uten å gå oppom alle toppene. Dette tok også 6,5 time. 13 timer/nesten 5 mil på tur uten sti i ukjent terreng, jeg satt godt etter denne turen. Stien Knaben-Ljosland er egentlig ingen sti lenger. Ruten er merket, men man må følge godt med for ikke å miste leden. Jeg så at opp til Knabenrøysa der det er en bok å skrive navnet sitt i, er det sti fra Knaben, men herfra og videre mot Ljosland er det ingen sti. Noe sti kommer tilbake det siste stykket ned mot Ljosland. Det er mange år siden noen var ute med rødmaling i området, og DNT har nok ikke prioritert merking av denne ruten, ettersom de ikke har noen hytter på ruta.

Ørnemyrfjellet i Audnedal
Dagen startet tidlig med avmarsj fra Lakkenstova 0630, før jeg kjørte til en plass rett nord for Verdal nord for Ørnemyrfjellet, eller hva nå denne knausen heter. Her går en låst vei innover, så min gamle DBS brakte meg videre til en gjengrodd traktorvei nord for fjellet som jeg fulgte til fots vest for Svartefjellet, og jeg tok meg så greit til topps. Koselig skogstopp.

Ørteknappknuten i Marnardal
Etter å ha vært på Ørnemyrfjellet i Audnedal tidligere på dagen, gikk turen langs veien inn til Valebrokk. Jeg stoppet syd for Bjønnjordstjønna og fulgte en traktorvei innover mot toppen så langt det gikk. Så var det bare å krongle seg til topps. Jeg fortsatte så vandringen vestover i til dels ulendt terreng i retning Vennesla.

Oksla i Vennesla
Etter å ha vært på Ørnemyrfjellet i Audnedal og Ørteknappknuten i Audnedal tidligere på dagen, gikk turen på direkten til Oksla. Jeg rundet sydenden av Eptevatnet, der jeg krysset en vei som var farbar på sykkel, fulgte østsiden av vannet et stykke, fulgte så noen lange myrer opp mot toppen, og kløv opp til slutt. Det var en ganske slitsom tur, med en del krongling, og gårsdagens tur satt jo litt i beina. Tilbake igjen gikk jeg tilnærmet samme vei, men tok ikke turen oppom Ørteknappknuten en gang til.

Rinnan i Songdalen
Etter å ha vært på Ørnemyrfjellet i Audnedal, Ørteknappknuten i Audnedal og Oksla i Vennesla tidligere på dagen, gikk turen til Rinnan i Songdalen. Grei adkomst vestfra på vei/traktorvei fra Storåker. Det råder noe usikkerhet rundt hvilken ås som er høyest i Songdalen. Havsåsknuten noe lenger syd hevdes å være høyest av enkelte.

Rubbeheia i Iveland
Etter å ha vært på Ørnemyrfjellet i Audnedal, Ørteknappknuten i Audnedal, Oksla i Vennesla og Rinnan i Songdalen tidligere på dagen, gikk turen til Rubbeheia i Iveland. Jeg angrep toppen fra vest, ved å følge veien opp til Kvassheia. Veien er ikke kjørbar. Herfra nærmet jeg meg toppen fra nordvest. Det høyeste punktet ligger ganske langt sydøst på høydedraget.

Himmelsyna i Birkenes
Etter å ha vært på Ørnemyrfjellet i Audnedal, Ørteknappknuten i Audnedal, Oksla i Vennesla, Rinnan i Songdalen og Rubbeheia i Iveland tidligere på dagen, gikk turen til Himmelsyna i Birkenes. Jeg kjørte opp til et hyttefelt ved Slurpedalen og videre forbi en bom med diverse advarsler til jeg fant starten på en merket sti til Himmelsyna. En times rask gange i lettgått terreng brakte meg til topps. H-merket sti oppover F-merking på samme sti ned igjen. Ikke nok med at stien er merket, men her blir man også passet på så man går i riktig retning. Toppunktet i Birkenes ligger noen meter syd for toppvarden. Toppunktet ligger i Froland, men er IKKE Frolands høyeste fjell, da må man til Befjell litt lenger nord. Da jeg kom ned igjen hadde selvsagt noen klart å låse bommen, så jeg tok en pause, spiste litt mat og skiftet litt blaute klær.

Befjell i Froland
Etter å ha vært på Ørnemyrfjellet i Audnedal, Ørteknappknuten i Audnedal, Oksla i Vennesla, Rinnan i Songdalen, Rubbeheia i Iveland og Himmelsyna i Birkenes tidligere på dagen, gikk turen til den siste toppen på Sørlandet som jeg ikke har besøkt, nemlig Befjell i Froland. Jeg kjørte opp en åpen skogsvei øst for fjellet så langt det gikk, og fulgte en slags traktorvei et godt stykke innover til Øygardstjørnene. Jeg gikk nord for det nordligste vannet på 528 meter, rundet dette og gikk opp et trangt skar. Dette ble smalere og smalere og øverst bar det blokkert av digre steinblokker. Etter å ha sett meg omkring, fant jeg til slutt en massasje som brakte meg opp via noen enerbusker som sikringsmidler. Deretter dreide jeg nedover mot østre Befjellskardet som jeg fulgte opp nord fro toppen og til topps. Det er en slags merket sti i området, men den er ikke så lett å følge. Jeg rakk akkurat å få med meg solnedgangen, før jeg sakte og forsiktig tuslet ned til bilen i halvmørket. Jeg fant en mye bedre rute ved å gå tilnærmet rett frem da jeg komm ned fra Bejellskardet, så jeg slapp å klatre ned den gufne kløften. Temmelig sliten etter gårsdagens 13-timers langtur, og dagens 7-fjellstur. Klokken ble 0215 før jeg var helt hjemme. 2. pinsedag var det godt å bare slappe av etter disse fysiske utskeielser.