Adventstur i Oslomarka (28.11.2014)

Samboern og jeg lot jobb være jobb og eksamenslesing være eksamenslesing, og tok oss i stedenfor en tur i Nordmarka for å slappe av og komme litt i julestemning med medbragt juleøl, julebrus, julemarsipan og seigmenn. Vi ville til et sted vi aldri hadde vært før, så da falt valget på overnatting på Sinnerdammen og tur over Pershusfjellet.

Vi kjørte fra Oslo i kveldingen på fredag. Over Sollihøgda var det glatt og ekkelt føre og det var det også oppover fra Jevnaker til Tversjøstallen. Derfor var vi ikke i gang med å gå før i halv ni-tiden, men det gjorde ingen ting for det var gjennommørkt og stemningsfullt med frost på bakken og litt snø på trærne. Siden utsikten var relativt begrenset sparte vi Pershusfjellet til neste dag og gikk skogsbilveien inn mot Sinnerdammen fra parkeringen på Tverrsjøstallen. Det gikk sånn passelig fort, for i lyset fra hodelyktene var det ikke alltid like lett å gjennomskue hvor det lå is under snøen. Det ble noen nesten-spagater og småfall, men ingen knekte bein eller luksasjoner. Skogsbilveien gikk etterhvert over i en sti, og vips så var vi fremme ved Sinnerdammen. Også der var det stappmørkt, hurra for det, så vi fikk hytta for oss selv akkurat som vi hadde håpet på. Vi tente på den enorme mengden stearinlys som fantes der, fyrte opp i peisen og plasserte oss foran den mens vi spiste hjemmelaget biff stroganoff og koste oss med alt vi hadde tatt med av jule-effekter. Vi rakk ikke å få det særlig varmt før det ble leggetid langt på natt. Heldigvis hadde vi med vintersoveposer, så det gjorde ingen ting at det var litt kjølig.

Dagen etter fikk jeg sjokk da vi våknet og samboern sa at klokka var halv elleve. Det skjer bare ikke at jeg sover så lenge, men tydeligvis er det sant at det ikke finnes noen regel uten unntak. Vi spiste frokost på kjøkkenet, for der var det lettere å få opp varmen. Det er jo litt som må fikses før man forlater en DNT-hytte, så vi var ikke avgårde fra Sinnerdammen før klokka 14.00 - med et par timer dagslys til rådighet. Vi fulgte blåmerket sti østover mot Finnstad, og deretter blåmerket sti videre over Pershusfjellet. Det var frosttåke så utsikten var ikke den beste, men det var en magisk vinteratmosfære som gjorde det veldig spennende å gå der likevel. Mye fin skog og veldig fin mørketidsstemning. Vi fant et passende sted å spise lunsj, hvor vi hadde litt sikt ned på Pershusvatnet. Da vi hadde fått i oss mat og seigmenn var vi kalde, og det begynte å mørkne. Etter en liten stund ble det på tide å ta fram hodelyktene igjen og innen vi kom til Nordre Pershusfjellet var det stappmørkt, så da var det ikke noen vidre stemning for å gå av stien og opp på toppen der. Litt synd for fjellnerden, siden vi var veldig i nærheten av den, men tapet ble tatt med fatning.

Da vi kom tilbake til bilen brukte vi evigheter på å få av et skikkelig gjenstridig lag med hard is på rutene, men omsider kunne vi sette nesa tilbake til hovedstaden. Om mulig enda glattere vei enn da vi kom, men vi kom oss ned uten uhell. Det var en fin tur til et veldig fint område som jeg gjerne kommer tilbake til ved en senere anledning (og mer dagslys).