Storfjellet i Hammerfest (18.02.2015)

Før vi skulle til Kautokeino hadde vi litt tid i Hammerfest etter å ha kommet tilbake fra Sørøya. Stina ville være i byen, så jeg dro på tur på egenhånd. Det blåste tydelig kraftig på toppene rundt om, og byge etter byge rullet inn fra havet. Valgte derfor ut Storfjellet som formiddagens mål. Det går en skibakke nesten helt opp, så da tenkte jeg at skiheisen kunne fungere som kvister hvis jeg måtte opp eller ned i mye vær. Busset bort til bakken, og kom fram midt i en skikkelig byge. Jaja. Jeg tok på fellene, og labbet oppover. Det var god snø, så jeg skulle i alle fall få en grei nedkjøring her, tenkte jeg. Etter hvert klarnet det litt opp, men vinden vedvarte. Og jo nærmere toppen, jo mer vind. Når jeg kom til toppen av heisen ble det litt vanskelig å holde seg oppreist, og det hjalp ikke at det var så kraftig avblåst videre at det mange steder bare var klink is. Men jeg kunne se at det var en liten stund til neste byge kom, så her skulle jeg til topps. Blåste nok over en og annen stein, så fikk vel noen suvenirer i skisåla, men kom meg opp til toppen. Ingen varde her, men en svær antenne. Knipset litt bilder, men med all isen var det vanskelig å holde seg på beina i kastene, så jeg begynte raskt på returen. Kom ikke langt nedover bakken før det ble whiteout igjen, så nedkjøringen ble mindre stas enn jeg hadde sett for meg. Vel nede fortsatte jeg på ski nedover byen, gjennom boligfelt, forbi flyplassen, og ned til havna. Her er det ingen infernalsk salting og grusing, slik det er i Oslo, så kunne fortsette på ski helt tilbake til sentrum.