På tur i Filefjell`s mindre besøkte trakter (03.04.2015)

Påskesol over Berdalseken

I november 2013 hadde det lagt seg et fint dryss med nysnø over Tyin og Filefjell. Ski-abstinensene ble da store da jeg skimtet gode skiforhold i traktene rundt Berdalseken som jeg kan se fra hytten. Trangen til å utforske dette området var stor. Jeg hadde enda ikke gått tur der borte. Da denne helgens eneste finværsdag meldte sin ankomst, måtte jeg benytte muligheten.

Resultatet fra denne turen var èn ubesteget topp og et par nokså oppskrapte fjellski. Det var dog en fin tur som jeg var glad jeg tok. Den 03.04.15 skulle resultatet bli annerledes. Det var strålende sol denne dagen. Jeg reserverte bilen og kjørte avgårde. Folk som skulle i skitrekket på Tyin strømmet på. De parkerte over alt langs den smale veien og parkeringsvakter var selvsagt hyret inn denne finværsdagen. Jeg misunnet dem ikke. Jeg skulle jo ha fjellet for meg selv. Det visste jeg. Jeg kjørte vestover og parkerte ved en parkeringsplass ved Buhaugane. Her stod det også mange biler. Håpet om å være alene bristet litt, menmen. Jeg bar skiene over broen mellom Øvre og Nedre Smeddalsvatnet og fulgte noen skispor oppover mot Slutedalen. Passerte et par på randoski som misunnet hvor lett jeg gikk oppover. "Dere får mye bedre nedkjøring, så vi er skulls" svarte jeg bare. De skulle på Slutenosi. Dendenfor toppen var det flere folk som var igang med å lage hopp.

Det var en stor skavel som hang over inngangen til Slutedalen så jeg gikk litt oppover mot Slutenosi før jeg skrådde ned i Slutedalen. Her så jeg skispor som gikk på høyre side av skavelen så jeg hadde tatt noen unødvendige høydemetre. Endelig tilbake i Slutedalen. Dette er en av de roligste og fineste dalene jeg har vært i. De som hadde laget sporene foran meg var ikke å se. Jeg var alene, solen skinte og det blåste ikke et vindpust. Herlig. I enden av dalen greide jeg å feilnavigere. Jeg gikk forsåvidt i egne tanker og fulgte skisporene til dem foran. Jeg fikk plutselig øye på dem på nordsiden av Samfellevatnet. Her hadde de slått opp et telt.

Jeg valgte deretter å skrå opp til NØ-siden av Fossdalsgrunntjørni. Her oppdaget jeg at toppen jeg var på vei mot, ikke var Berdalseken, men Fosseken. Er det seriøst mulig?? Dritflaut. Jeg skal liksom være vant til å treffe rett på topper. Spesielt i et terreng som er så lett å navigere i. Amatørfeil. Jaja. Heldigvis oppdaget jeg missen før jeg var på toppen av Fosseken. Jeg skrådde nå oppover et litt bratt parti mot breen på vestsiden av Berdalseken. Snøen var veldig vindpåvirket. Fast og fin. Jeg måtte ta av meg skiene og bære dem opp siste del. Vel oppe var det bare å spenne på seg skiene og seile gjennom det nydelige pudderet over breen. Det må være blandt de beste følelsene jeg vet om. Sol, kaldt, urørt, alene og bare synet av skituppene som stikker opp av herligheten mens man nyter lyden av "swishingen". Livet er herlig. siste del opp mot Berdalseken var preget av mye skare, is og kule snøformasjoner på steiner. Omsider var jeg fremme ved den gigantiske varden som er et kjennetegn på Berdalseken. I turrapporten til Vegard (elbow) fra denne turen, skriver han "Imponerende varde". Det er det sannelig. Jeg satt meg i lesiden av den og tok en lang matpause. Det var ingen grunn til å stresse. Ikke et vindpust, solen skinte og utsikten var formidabel. Her kunne jeg skue utover store deler av Jotunheimen med Hurrungane som selvsagt var blikkfang. Jeg så også store deler av Tyin og Hemsedal.

Her satt jeg i lang tid og drakk kaffe og skiste nystekt brød med sjokoladepålegg. Varden måtte jo også bestiges så jeg kløv meg opp og fikk enda bedre utsikt. På hytten skulle min mor og far ha afterski med venner i hyttefeltet. Jeg ville også være med på det, så jeg spente på meg skiene og tok fatt på nedrennet. Nå rant jeg ned der jeg egentlig skulle kommet opp. På toppen så jeg flere spor fra folk som hadde vært der, men det så ut som alle kom fra Vetle frostdalen. Nedover hvor jeg skulle, var ingen spor å se. Mye steiner og skavler gjorde at jeg ved et parti måtte skrå langt mot SV for å finne god kjøresnø. Kom etterhvert inn i et fint parti med mye pudder. Suste deretter ned og gikk over Slutevatni før jeg kom inn på sporene mine i Slutedalen. Her var det bare å stake seg lett nedover i dalen. Kom ut av dalen og rant nedover sørflanken på Slutenosimassivet. Det var blitt sent på dag og føret var selvsagt blitt hardere. Vindpåvirket fokksnø og gjennomslagsskare gjør det vanskelig å svinge kontrollert med fjellski. Jeg måtte derfor finne meg i to "tryningser". Kom etterhvert ned til broen like ved Buhaugane og stoppet opp et øyeblikk for å nyte solnedgangen og sildringen i elven fra Øvre Smeddalsvatnet. Våren er i anmarsj. Tusen takk for nok en fantastisk tur.

GPS

Starttidspunkt	03.04.2015 13:25 (UTC+01:00 ST)
Sluttidspunkt	03.04.2015 18:18 (UTC+01:00 ST)
Totaltid	4t 53min
Bevegelsestid	3t 45min
Pausetid	1t 08min
Snittfart totalt	4,2km/t
Snittfart bevegelsestid	5,5km/t
Distanse	20,7km
Høydemeter	986m