Toppturer i Jotunheimen DNT ung Oslo (24.04.2015)  

Jeg er heldig på mange måter. En av dem er at jeg får mulighet til å reise på tur med jobben. Toppturer i Jotunheimen - 2000 metere i Smørstabbremassivet var en slik tur. Denne turen hadde jeg fått inspirasjon til å arrangere etter en påsketur for to år siden. Da hadde turfølget mitt tatt turen opp i Smørstabbremassivet dagen etter at jeg hadde reist hjem. De hadde fått gått mange topper i fint vær og føre. Jeg var litt bitter, og bestemt om at jeg skulle ta samme turen selv senere. Nå var helgen her.

Vi brukte store deler av torsdagen i bil. Turlederne Gorm, Hallvard og jeg reiste fra strålende sol i Oslo med stappfull bil. Den var ikke akkurat sikkert pakket, så hadde vi kræsjet eller måtte nødbremse hadde sannsynligvis flere av oss fått et par ski eller brett i hodet. Jo lenger nord vi kom, jo dårligere ble været. Værvarselet var ikke veldig positivt, men vi håpte lenge at det skulle vise seg å være enda en av de helgene som Yr meldte feil. Det skulle det ikke bli. Når vi kom nord for Lom tettet det seg helt til, og det begynte å komme nedbør. Først som regn, så snø. Når vi ankom parkeringsplassen var det full vinter. Seigt. Vi hadde egentlig planlagt å gå 4-5 km inn i dalen og lage teltleir for å spare tid til de toppene vi hadde planlagt. Vi ble allerede nå klar over at planen vår for helga sannsynligvis ikke ville bli gjennomført som vi hadde tenkt. Derfor ble teltleiren satt opp etter 3-4 timers jobb rett ved parkeringsplassen. Klokka begynte å tikke mot kveld, og da deltakerne begynte å komme satte jeg igang middagslaging.

Det som var litt spesielt med denne turen var at de fleste kjente hverandre fra før fra tidligere DNT turer. Vi hadde bare to ferske deltakere, som hadde blitt vervet av de andre på turen. Johanne, Sindre, Michael, Amanda, Peder og Stina var gjengen! Og for en gjeng :)

Dag 2

Etter en lang prat kvelden i forveien hadde vi blitt enige om at været var såpass bra at vi skulle prøve oss på en topp kalt Geite. Vi måtte gå innover Leirdalen og videre inn mot Leirbreen. Det var kommet litt snø, så det var tungt å gå for meg på truger. Heldigvis hadde vi sikt og til tider sol, noe som ga motivasjon. Høydemetrene gikk fort, og da vi stoppet for å ta på sele før breen kom det opp et fantastisk lys og et utrolig skue over Smørstabbremassivet.

Vi gunnet videre opp mot lunsjplassen like under de siste hengene til toppen. Vinden var minimal og vi var klare for toppstøtet. Vi valgte å dele gruppen fordi noen ønsket å gå med stegjern og isøks, mens noen håpet å kjøre ned. Geite viste seg å være overraskende bratt. Det var to heng på nærmere 40 grader opp mot toppen, og mye av snøen var vindpåvirket. På toppeggen var også det ganske luftig, noe som ga meg en positiv overraskelse over toppen som helhet. Kjøringen ned fra toppen ble utfordrende for de som valgte det. Jeg fikk endelig testet stegjernene på snowboardstøvlene, og det funket fett som fjell! Jeg følte meg som Ueli Steck i bakkene ned mot lunsjplassen. Den siste kjøringa ned mot leir ble preget av god snø, cruising og bildesession.

Når vi kom ned ble det tid til å sette seg i solveggen før middag. Det var deilig! Men så kom snøen...

Dag 2

I løpet av natta kom det MYE snø. Cirka 30 cm. I tillegg blåste det kraftig, og det ble mildt på morgenen. Oppskriften på skred. Nedtur. Men vi skulle på tur, selv forventningene våre var blitt jekket kraftig ned.

Vi valgte å gå samme vei som dagen før, men når vi kom opp på breplatået ble det fullstendig whiteout, og vi valgte fort å snu. Lett valg, når alt du ser er steinene i fjellsida. Det ble jo en mye bedre nedkjøring enn dagen før siden det var kommet så mye snø, så da vi kom ned igjen til leir var vi ganske gira. Vi hadde bare vært ute 4 timer, så det var store deler igjen av dagen. Med den gjengen som vi hadde med oss, var det fortsatt mye energi som måtte brukes opp, så Gorm og Hallvard satte igang en aldri så liten skredsession. Ikke dårlig timing i dette være og føret. God læring for alle!

Det fortsatte å snø hele dagen, og nå natten var der ble det heldigvis kaldere, og nedbøren ga seg noe. Vi bestemte oss for å rive leir tidlig dagen etter for å ta en tur på Sognefjellet dagen etter. Risikoen var for stor i dette området, med bratte sider, utløpssoner overalt og generelt ustabilt føre. Vi gikk i seng etter nok en god middag, og var klare for å få en fin siste dag!

Dag 3

Etter å ha revet leir kom vi oss i bilene, og vi var klare for avgang til tur 10.30. Målet for dagen var nabotoppene til Smørstabbreen, Veslfjelltinden og Hurbreatinden. Da vi startet turen hadde vi god sikt innover dalen, inn til Smørstabreen og Store Smørstatind.

Godt oppe mot 1700 moh gikk jeg plutselig inn i koma. Jeg hadde spist en litt tynn frokost, og hadde kun tre Snickers barer å brenne på. Det var riktignok igjen veldig tungt å gå på truger i tung nysnø. Mitt valg om å kjøpe splitboard ble bare enda klarere for meg! Men makan til positive folk å ha med seg! Spesielt Amanda og Stina var som store smil hele helga, og selv det seigeste været var ikke seigt nok for de! Respekt :)

Inn mot toppen tettet det seg helt til. I tillegg tok vinden seg opp, og forholdene ble mindre hyggelige. Jeg gikk inn i overlevelsesmodus, og når toppene ble nådd var min eneste tanke på å ikke fryse, og å komme seg ned igjen fortest mulig. Vi måtte kjøre på kompasskurs de første høydemetrene ned fra toppen, men heldigvis lettet det litt lenger nede i fjellsiden. Den siste kjøringen ned mot bilene ble veldig fin i god snø, så turen som helhet ble ansett som en suksess!

Vi feiret med en Mcflurry på Lillehammer, og brukte resten av kvelden på å komme oss til Oslo, rydde ut utstyr og komme seg hjem igjen.

Det ble en lærerik helg for meg personlig, siden jeg gikk i koma flere ganger i løpet av helga. Jeg fant ut at jeg nok er en godværsturist, og jeg må jobbe med å ha motivasjon når været ikke er helt optimalt. Sol, utsikt og naturopplevelsen er viktig for meg, og derfor merker jeg at mye av det forsvinner når været ikke er helt konge!

Jeg gleder meg uansett til neste tur, og håper på sol og blå himmel 17. mai!