Barnakona - Snarveien opp (15.07.2015)

Etter mye jobbing de siste dagene hadde jeg behov for å "blåse litt ut" med en skikkelig treningsøkt. Jeg tenkte først jeg skulle løpe på et av fjellene i Sogndalsdalen men bestemte meg så for å gå Oksli og Lammanipa fra Anestølen.

Men på vei opp Sogndalsdalen slo det meg at det kunne være vel mye snø i den nordvendte siden opp fra Langedalen så jeg endret planene og gikk for Barnakona i stedet. Jeg hadde et lønnlig håp om at det kunne være mulig å ta seg ganske rett opp fra Anestølen, så jeg slapp å gå helt rundt. På avstand så jeg for meg en mulig rute:

På vei ut fra Anestølen møtte jeg en SKOKK med geiter som skulle inn for melking. Jeg jogget så avgårde opp stien langs Tverrdalselvi og var ganske spent på om jeg ville komme meg opp der jeg hadde tenkt. Etter litt kom jeg til det stedet hvor oppstigningen skulle begynne, men jeg så enda ikke om det var "en luke" der oppe. Alt jeg så var bratte klipper under toppryggen.

I glatt og ordentlig kummerlig terreng (gras, steiner, små jordskred) gikk det radig oppover. Pulsen lå jamnt på 145 og maksen min ligger nok på ca. 160. Trøsten var at jeg fikk da treningsøkten min selv om jeg ikke skulle komme opp på ryggen.

Til slutt kom jeg til et slags gjel hvor det rant en bekk. Her reiste fjellet seg bratt på alle kanter og jeg lette litt her og der etter åpninger. Til slutt falt valget på å klyve bratt lyng rett opp fra gjelet. Det gikk overraskende greit, selv om jeg grudde meg litt for de 2-3 meterene med glatt jord mellom gjelet og lyngen.

Jeg var MEGET fornøyd da jeg ankom ryggen og kunne legge avgårde oppover. I nedre del kunne jeg styre klar av snøen, men øvre del hadde snø over nesten det hele. I tåka dukket en liten varde med en pinne opp. Dette var punktet som er markert på kartet. Men 50m lenger NV var også en varde og denne syntes å være en smule høyere. Klokken var nå blitt 18:30 og jeg hadde brukt nøyaktig 1,5 time opp.

Planen på vei opp hadde vært å gå ned på nordsiden, men i all tåka og snøen så fristet ikke dette lenger. Jeg bestemte meg derfor å gå samme vei ned. Og HUI som det gikk. Brukte snaue kvarteret fra toppen og ned til toppen av gjelet.

Klyingen ned til gjelet gikk veldig greit, men det var disse siste 2-3 meterene da. Jeg hadde liten lyst til å skli og seile noen meter nedi gjelet så her kom alle ti fingerene og begge hælene til god nytte.

Det gikk også radig ned den kummerlige grasbakken/ura og da jeg kom tilbake på stien var humøret på topp. Det endret seg raskt...

For nå skulle geitene til fjells, ledsaget av geitebonden. Jeg forlot stien og smøg meg ned mot elva og håpet de ikke skulle se meg. Og den første 3/4 delen av flokken var bare opptatt av bonden, men siste delen av flokken fikk øye på meg. For øvrig hadde jeg samme farge på jakka som bonden..

De snudde sporenstreks og satte kursen nedover. Ikke så mye å gjøre med det da, så jeg holdt meg i ro for å være sikker på at resten av flokken ikke skulle komme settende. Da alle var ute av syne la jeg på sprang nedover og tok igjen flokken ved Anestølen. Jeg forsøkte å få de avgårde oppover, men det var ikke tale om. Og på toppen av det hele så jeg nå en flokk med geiter på vei NED stien langs Tverrdalselvi.

Jeg så for meg at det skulle bli umulig å få ut bilen, men da jeg startet den opp trakk de seg unna og jeg kunne komme ikke få kommet meg fort nok avgårde. Veldig bra treningsøkt, til tross. Totaltid: 2t, 10min.

Bonden var nok overlykkelig over "besøket" mitt, tenker jeg... Det er ikke så mye annet å si enn .. "Sorry!"

ps; Jeg har ikke merket bildene med Barnakona som PB element, da jeg ikke vil at noen skal tro at dette er en KURANT rute opp, bare ved å se bildene. Klyvingen er på ingen måte vanskelig men det er fallfare og man skal være vant til slikt terreng før man gir seg i kast med det...