Etter et koselig familieselskap arrangert av Gunhild og Stian i Balestrand søndag, var vi klar for å kjøre ut i ytre Sogn for å gå to dager i fjellet. Kjørte ut til Lifjorden og ble godt mottatt av Kristens tidligere kollega Vidar og hans Jorunn. Vi skulle gå RISNESNIPA. Værmeldingen meldte tåke og regn fra morgenen, men opphold og lettskyet fra 12.00 dagen etter. Dette stemte ikke! Våknet opp til tåke, som kom og gikk og trodde på meldingen om godvær. Vi kjørte bort til parkeringen der Hovlandsstien startet og gikk på sti opp gjennom første grinden, der forsvant stien. Gikk rett opp til neste gjerde og helt til høyre på gjerdet der. Der finner du gule plastflasker, som henger på garden oppover. Følg disse. Gå til høyre langs gjerdet opp neste beite og gjennom grinden. Der starter både gulmerking og rødmerkingen. Lett å følge stien oppover, men skrekklig vått i gresset, da det regnet godt natten før. Fin sti og god og deilig stigning oppover i tåkeheimen. Oppe i skaret der en møter på høyspenten og en stolpe med skilt, lettet tåken litt og vi så lyst på det! Fortsatte etter merket sti mot utsikten til Risnesnipa. (Varder med røde merker på). Tåka kom og gikk og plutselig kom der en skikkelig regnskur og veldig kald nordavind! Vi var våte fra før, men nå ble vi også kliss blaute ovenfra også, selv med regnjakker. Ja, ja vi fortsatte videre frem til utsiktspunktet og postkassen. I et skat var det en liten snøbro. Usikker på om den holdt, men Kristen ville likevel teste den. Den holdt ikke og kollapset. Gikk helt fint da den kun datt ned 1m. Nå kunne vi krabbe opp skaret på det våte berget og Liv gledet seg ikke akkorat til nedturen forbi her! Var heldige med at regnet stoppet, men fortsatt kald trekk. Tåken lettet litt av og til og vi fikk en liten forsmak på hva vi kunne ha sett om værmeldingen hadde holdt det den lovet. Videre til toppen, men her var det helt tett tåke og vi så ikke engang hverandre i tåkehavet! Gikk litt tilbake på stien før vi fulgte GPSen mot det høyeste pkt. Likte det ikke helt i tåken, men det gikk bra!
En ting er sikkert, vi skal opp igjen her! Vi fikk ikke med oss Gygrekjeften heller, da været ikke ville lette! Nestre gang skal vi gå opp fra Lekva og ned igjen Hovlandsstien eller Lundelandsstien. Vidar og Jorunn kunne fortelle at Gygrekjeften kommer på 71 grader nord i høst. Jeg gleder meg til det!
Etterpå vi hadde byttet klær dro vi ut på Risnes og kikket på minnemerket fra flyulykken.
Etter nok en koselig prat og en kaffekopp med Jorunn og Vidar, satte vi kursen videre. Hadde tenkt vi skulle til Solund, men godværet ville ikke komme, så vi endte med å ta fergen Lavik - Oppedal og dra lenger sør. Bestemte at vi skulle ta fergen til Fedje og overnatte der etter å ha gått FEDJEBJØRNEN. Parkerte på parkeringsplassen til hytte 282 og gikk opp på steinen. På veien dit passerte vi masse gjess, tjern med vannliljer og ender med unger. Riktig idyllisk.
Fedje er en spesiell øy. Vi var heldige og hadde blikk stille der ute. Men under vinterstormene er dette et veldig utsatt sted. Vi skulle overnatte og kjørte litt rundt for å finne et egnet sted. Vi fant en fin parkering i enden av Fyrsundveien, der Nordsjøløypa starter. Vi la ut de våte skoene og klærne våre til tørk, men dagen etter var de våtere enn da vi satte de ut om kvelden, selv om det var klarvær. Det er jammen rått på denne øyen! Vi sov i bilen omgitt av sauer, måker, ender og gjess.<gallery>
Kommentarer