Sikkilsdalshøe (25.07.2015)

Søsteren og jeg var på en helgetur til Jotunheimen og skulle bo på Bøverdalen vandrerhjem. Dessverre ble søsterens flyreise forsinket ved ca.9 timer fra London pga 'et teknisk problem' som det alltid er så vi måtte endre planen og ordne overnatting i Gjøvik istedet. Vandrerhjemmet der var likevel ganske koselig og vi fikk våkne opp til en vakker lørdag. Hadde tenkt å gå en tur rundt Krossbu denne lørdagen men etter å ha kjørt i flere timer bestemte vi oss for å dra på en tur i øst Jotunheimen for å komme oss ut og bruke beina så snart som mulig. Da ble det en lett tur opp Sikkilsdalshøe. Vi parkerte bilen på Maurvangen campingplass og fulgte DNT-stien oppover. Følte som en evighet før vi var ferdige med skogen men det var i det minste en bra sti å gå på og ingen regn i lufta enda. Ikke så mye annet å si om turen opp bortsett fra at vi begge begynte å bli litt lei etter hvert. Toppen var dekt av ikke-nydelig steinur og hadde en størrelse som kan sammenlignes med en fotballbane (muligens større enn det) - store kontraster med noen av de toppene jeg har kost meg på i Tromsø-området! Var ganske surt på selve toppen men vi fikk sitte i le for vinden like under toppvarden. Spiste litt godteri og så tuslet ned igjen. Turen tilbake til bilen var like langsom som turen opp, men jeg overbeviste søsteren at Jotunheimen kan bli (og er) mye mer spennende enn den Sikkilsdalshøe-opplevelsen. Men vi var ganske fornøyd med å ha kommet oss ut uansett. Bedre enn å ha satt lenger i bilen.