Skjellingshovde - Søndre Lands kommunetopp (02.08.2015)

Så fikk Anne **endelig** besøkt Søndre Lands (der hun vokste opp) høyeste topp - Skjellingshovde. Nei, ikke Store men Vesle. Det kan høres merkelig ut, men når man ser toppens fremtoning kan man bedre forstå det...

I følge rasterkartet til Statens Kartverk deler nok helt sikkert Nordre og Søndre Land dette toppunktet, men skal man være pedantisk (og det skal man jo...) så er spørsmålet om Sør-Aurdal er utenfor det gode selskap da kommunegrensen ikke går over selve 860-koten. Men jeg tror at for alle praktiske formål så kan Vesle Skjellingshovde anses for å tilhøre 3 kommuner...

Det ble riktignok litt kjøring og traving for å komme seg dit. Vi reiste fra base-camp'en vår ved Bjørnen litt etter kl. 12. Så kjørte vi over Fluberg-brua og tok bomvegen (Skjellingsvegen) i retning Begna. Bomavgiften var kr. 80,-, dvs. 120,- hvis man skulle helt over til Begna.

Bilveien gjennom Søndre Lands skoger var brillefin, men sideveien (1,7km) opp til parkeringsplassen holdt vesentlig lavere standard. Kl. 13:15 kom vi oss endelig avgårde men stoppet for å prate med et par som kom nedover.

Stien opp til Store Skjellingshovde (1,2km) var fin og vi ankom tårnet kl. 13:40.

Da jeg var oppe i tårnet kom en familie med en Portugisisk vannhund. Karma og Charlie (som den heter) fant visstnok ikke helt tonen for jeg hørte hissig hundeglam. Da jeg kom ned var gemyttene roet ned men vannhundene hadde bestemt seg for at de var ikke kompiser. Fransk og Portugisisk - ingen varme bånd der, tydeligvis....

Fra Store Skjellingshovde fulgte vi Rotarystien (Veståsmarsjen) 2km i nordvestlig retning til det var på tide å gå "off-trail" inn i skogen i retning Vesle Skjellingshovde. "Gammel skog, fin å gå i" sa Anne og hun hadde rett i det. Relativt jevn skogsbunn og plass mellom trærne. Uten å slite for mye gikk de 1,9km (via Hovdeskardet) relativt greit og kl. 14:58 ankom vi topppunktet - markert med en bolt og en pinne som ikke ville stå...

Her tok vi beslutningen om å gjennomføre en rundtur i stedet for å gå tilbake. Jeg tok en kurs på korteste vei (1,6km) ned til veien fra Buvatnet. Også denne turen gjennom skogen gikk relativt greit. Høydepunktet var kryssing av en myr hvor fargene i skogen og himmelen danset rundt med hverandre. Jeg kan kontrollere min begeistring av myr da jeg som regel blir veldig våt på beina men må muligens revurdere min oppfatning når man tar hensyn til Annes begeistring over karbonfangsten som myra bidrar til...

Til slutt kom vi ned på veien og vi vekslet noen apatiske blikk. 6,5km tilbake til bilen! Men det ble ikke fullt så ille. Etter 3,9km langs veien fant vi en gammel skogsvei sør for Langvatnet som vi fulgte nordover. Etter hvert dro vi nordøst gjennom skogen og kom tilbake på veien mot parkeringsplassen og slapp unna med 4,9km i stedet.

Vi kom tilbake til bilen 16:40. Turen ble på 12,2km, 300 høydemeter og 3t:35min. Veldig kjekt å ha vært til topps i Søndre Land!

Andre bilder fra turen: