Har lenge hatt lyst til å ta denne turen, men visste ikke helt hvem jeg skulle få med meg. Reidar har som kjent høgdeskrekk og var ikke så veldig interessert i denne klatreturen. Etter å ha fått med meg Stein Tore Djupdal og overtalt Reidar til å bli med, sendte jeg en bestilling til Grønolen. Dagen vi skulle få gå var onsdag 05.08.15. Geir Helge og Eva Kristin booket seg også inn på samme tur, så vi ble mange kjente. Våknet på morgen og det regnet og var skodde. Typisk min uflaks tenkte jeg. Ikke like moro å gå denne turen hvis man ikke ser noen ting. Jo nærmere vi kom Beitostølen, jo mer tåkete ble det. Når vi passerte Bitibua, så vi kanskje 5 meter foran oss. Stemning i bilen var ganske laber, men nå hadde vi booket turen til denne dagen, og da var det bare å stille opp. Men som så mange ganger tidligere, kan man ikke stole verken på yr eller det lokale været. Når vi parkerte utenfor Bygdinstøga så kom solen frem, og den blå himmelen viste seg. Stemning steg betraktelig. Kjente godt på suget i magen når vi så fjellveggen vi skulle klatre opp. Tor Erik Grønolen tok oss gjennom sikkerhetsrutiner og fikk på oss klatreutstyr. Vi gikk opp til veggen, og klatringen kunne starte.
Etter 1. delen av ruten som er på ca 20 meter har man retrettmulighet. Men ingen av oss var klare for det. Det gikk sakte men sikkert videre oppover, og jo tryggere vi ble på utstyret, jo mer morsomt ble det. Guiden vår Tor Erik ropte flere ganger spontant ut "Livet er herlig", og der jeg sto midt oppe i veggen kunne jeg faktisk si meg enig. Så lenge jeg er 100 % trygg på utstyret, er dette noe jeg kan gjøre igjen og igjen. Kjempemorro var det. Anbefaler alle som har lyst til å prøve klatring om å ta denne turen. Selv med høydeskrekk er dette en tur å anbefale. Vi brukte ca 1 1/2 time opp, litt fotografering på toppen og koseprat før vi gikk stien ned igjen på baksiden. Hele turen tok ca 3 - 4 timer, og vi avsluttet med kaffe og vafler på Bygdinstøga. En herlig dag. :-)
Kommentarer