Vindfull tur til Ranastøngji (12.08.2015)

Ranastønge er en av disse 4 toppene sør for Jotunheimen som når 1900 moh, og også den siste jeg kan se fra hytten og som jeg ikke har vært på. Ivar og Trond var straks med på forslaget om å bestige denne toppen, særlig som Yr i dag meldte bedring i været. Dessverre valgte vi å bestige toppen fra Hemsedalssiden. Dette ble en drøy kjøretur hver vei, og atskillig mindre spennende enn om vi hadde gått opp fra Smådalssiden; vel, vel, får ta denne ruten en annen gang.. Vi parkerte ved Vabuleino i Hydalen og bommet lit på stien til å begynne med, men kom etter hvert inn på god sti, med jevn fin stigning oppover, dog noe bratt omkring 1600-1700 moh

Videre herfra var det sammenhengende steinørken i flere kilometer, og et noe langdrygt og kjedelig strekk. Utsikten var imidlertid ikke kjedelig, og sannelig ble ikke våre forventninger oppfylt da Gaustatoppen viste sin umiskjennelige profil langt der syd. Oppe på topp-platået var det flatt, og vanskelig bestemme eksakt toppunkt som ligger litt SSV for trig. punkt, og preget av storrutet polygonmark
Det blåste kraftig på toppen, og dessverre var den presumptivt superbe utsikten mot Jotunheimen innhyllet i et skylag som ikke ville forsvinne.

For å unngå hypotermi drøyde vi ikke oppholdet på toppen altfor lenge, og begynte nedturen. Nede på ca 1700 fant vi et lunt søkk i terrenget, der vi tok siesta i den tross alt varmende sola, og enkelte dro beviselig gjennom en aldri så liten høneblund også..
Vel nede tok vi fatt på den lange kjøreturen tilbake til Vang, nå om Hemsedalsfjell, som gikk noe raskere enn over panoramavegen. På hjemturen hadde vi et kort fotostopp for Høgeloft, som denne etter hvert fine kvelden viste seg fra en bedre side enn 2 dager tidligere. Vi konkluderte med at Ranastønge neppe blir noen "valfartstopp" fra Hemsedalssiden for vår del, mens en evt. ny bestigning fra Smådalen/Hestebøtten nok kan friste mer..