Gjevilvasskamman (12.08.2015)  

Hadde før ferien planlagt å gå Gjevilvasskamman i Trollheimen. Flere uheldige omstendigheter hadde gjort at ferien nærmet seg slutt og fortsatt ingen tur. Men så siste uka om onsdagen lovte meteorologen at det skulle bli brukbart vær, hva nå det er i Trøndelag. Jeg pakka og dro til Gjevilvatnet og overnatta der tirsdag kvelden. Hadde fra andre turrapporter skjønt at det var enkelte luftige klyvepartier underveis, jeg er ikke av de tøffeste så var usikker på om jeg skulle klare dette. Startet fra turistparkeringa om morgenen og fulgte stien til Trollheimshytta i starten. Når jeg kom opp på der stien begynner og følge elva gikk jeg ned til elva og lette etter et sted å komme over. Etter noen hundre meter så fant jeg et sted og kom tørrskodd over. Satte så kursen for Hemre Gjevilvasskammen og det som kalles Midtre topp sør. Den sørligste hadde jeg vært opp på før så brydde meg ikke om den. Her var det om å spare unødige meter. Vel fremme ved det første klyvepunktet var det greit, tydelig merker etter hvor det var gått før så jeg fulgte bare det rett opp. Over toppen møtte jeg neste punkt som kalles Midtre topp nord, her så det mildt sagt vanskeligere ut. Måtte diskutere litt med meg selv før jeg sate i gang her. Rett opp er umulig på grunn av overheng. Det viste seg at ruta gikk ut på sørsiden av toppen og opp. Her blei det mye luft. Men gode tak hele veien så det var bare å holde seg fast og klive opp, ca 30 høydemeter vil jeg anslå. Herfra var det grei skuring til høyeste punkt på Hemre kammen, krysset over fra den og opp på Nordre. Når jeg kom opp på Nordre toppen var det brulagt stein hele platået, så i hvertfall sånn ut. Hadde planlagt å ta med Indre også, men det lignet på at det kom mye nedbør og tunge skyer så jeg bestemte meg for at jeg måtte prøve å rekke Store før skodda kom. Vel oppe på store i lett snøvær bestemte jeg meg for å prøve å komme ut på Midtre selv om snø/regnskurer gikk ganske ofte. For en litt høyderedd fyr så det friskt ut nedover til Midtre. Jeg trakk pusten dypt å startet på nedstigningen. Jeg liker bestemt mye bedre å gå opp vanskelige partier enn nedover, men her måtte jeg ned. Må si jeg syntes det var heftig enkelte steder, men jeg kom da ned. Det fine her også var at det var nok gode tak alle steder. Det utriveligste stedet var ei renne med stein og sand som en sklei på. Etter å ha kommet ned var det ut på tuppen av Midtre. Fantastisk utsikt her. Gikk så litt tilbake og ned på øst/nord siden av Midtre. Var merket med noen varder det beste punktet for nedstigning, men sa seg også litt selv. Bratt ned her også. Fulgte sti i dalbunnen ned til Reinsbekksetra hvor stien fra Vassenden passerte så fulgte den tilbake til parkeringa. En veldig fin og for meg heftig tur som hadde de fleste typer fjellterreng i seg. Turen kan nok gås begge veier, men syntes personlig det var greit å gå opp de første klyvingene. Anbefales.

[[image:miombo_20150814_55cda50eb8b62.jpg|Rensbekksetra|large|center