Kamp mot klokka ved Gjendebu (06.09.2015)

Videopanorama fra SV for Hellerkampen:

Hvorfor stille seg så idiotisk at en må stresse i fjellet en vakker søndag, som burde være brukt til avkobling og kos? Jo, jeg hadde flere - i min verden fornuftige - svar på det:
1) Jeg hadde så få topper igjen på pf>100m lista mi i Jotunheimen, at jeg forsto at det var overkommelig å fullføre lista på en snau uke med godt vær - og dette var varslet nå.
2) Tur/returbilletten med Gjendebåten til Gjendebu kom på kun kr 220, men da må begge turene skje på samme dag.
3) Neste dag ville båten tilbake fra Gjendebu gå først kl 16 - et håpløst tidspunkt; både altfor seint på dagen, og fort for tidlig om man skal rekke en tur oppom en 2k-topp.
4) Jeg kunne spare inn en overnatting ved å gå for alternativ 1 også.

Jeg har kontrollmålt planlagte ruter i det vide og brede, og beregnet tiden til snaut 6 t, basert på egen erfaring med fart på sti, fart i terrenget, og forventet type terreng. Alternativ 1 ville gi meg 5:45 å gjennomføre runden på, så ved å gi litt ekstra gass BURDE det holde. Likevel tok jeg med meg en lakenpose i sekken, i tilfelle jeg ikke rakk siste båten tilbake.

De to toppene var ytterst sære turmål; faktisk så sære at INGEN i skrivende stund hadde registrert besøk på dem på peakbook til nå. Vi snakker om klumper i terrenget med minst 100 m i primærfaktor, kalt "Sørvest for Hellerkampen" og "Tungepiggan." Den gamle tanken om at "du er gæren" dukket selvsagt opp, da jeg på båten innover ble spurt av sidemannen om hva som var mitt turmål denne skjønne høstsøndagen. Han hadde aldri hørt om de toppene. Var de over 2000 meter? Nei! Ok. Jeg følte tiden bremset opp og nesten ble stående stille. Du verden så lang denne båtturen var. Han smilte lett overbærende og samtalen hadde vel dødd ut, om ikke jeg med ett hadde spurt om deres turmål. Knutholstinden! Ja, den var jeg kjent med. Snøforhold og rutevalg ble med ett ivrig debattert, og tiden gikk plutselig fort igjen. For fort, for nå la båten til kai ved Gjendebu.

Jeg vil påstå at ingen av de andre passasjerene om bord la merke til at vi la til kai ved Gjendebu 5 minutter forsinket, men jeg var smertelig klar over at dette måtte innhentes. Derfor satte jeg da også opp et faderlig stort tempo langs vannet, forbi hytta, og inn på stien mot Gjendetunga.

Ruteendring - og småproblemer - mot SV for Hellerkampen
Planen hadde vært å følge stien opp til Gjendetunga, og så gå i terrenget - som var forventet å være lettgått og omtrent fritt for kratt - de drøyt fire kilometerne til den første toppen. Men jeg ville spare en drøy kilometer om jeg antok en rett linje gjennom Storådalen uten å legge veien oppom Gjendetunga. Spørsmålet var bare hvor mye mer kratt jeg ville møte da?

På 1100 meter, idet stien svingte opp mot Gjendetunga, fikk jeg litt oversikt, og det så slett ikke verst ut innover dalen. Jeg gikk for "diretissimo" i stedet!

Etter bare få minutter måtte jeg avvike kraftig fra kursen. En sleip bratt og våt tverrgående skrent sperret veien, og krevde en liten omgåelse og forsiktighet. Farta ble satt ytterligere opp for å ta igjen det tapte. Etter hvert ble jeg tvunget av vierkratt nedover mot elva, og måtte forsere et og annet også. Likevel gikk det ikke så verst unna.

Et tiltakende sus fra en flomstor bekk fra Grisletjønnen fanget min oppmerksomhet og vakte en viss bekymring etter hvert. Kom denne til å by på seriøse problemer kunne tidsskjemaet ryke alt i starten. Det jeg trodde var hele bekken, var lett å passere, og jeg skjente nå oppover i terrenget (sørover) for å komme over de stadig tiltakende felter med vierkratt. Men bekken i sin helhet var likevel ikke passert, og med ett var jeg fanget i et mannshøyt vierkratt og flomstor bekk på begge sider. Det ble en heftig krattkrig og et helt frustrerende kvarter som forsvant i bare tull. Så kom jeg meg ut av krattet og over den siste bekken. Her er et bilde av toppen sett fra midten av krattet:

Nå gikk det heldigvis lettere, selv om jeg holdt meg nede på flatene nær elva. Det var noe vått, men i kanten mellom myr og kratt var det ypperlig å ta seg fram. Så tiltok krattet, og jeg skjente opp i sør, kom over krattet, og fulgte skrått terreng opp mot sadelen sør for toppen. Deretter i svært lettgått terreng i sikk sakk til topps.

Jeg nådde toppen på 2:45, et kvarter før tiden jeg hadde beregnet som maxtid, og var følgelig godt i rute. Det kjentes bra, og jeg tok meg tid til å filme litt også, i tillegg til å knipse litt.

Tungepiggan - og retur i høy fart
Etter pausa på toppen, mat og drikke, og en migrenetablett (selvsagt kom dette pga for høyt åpningstempo) holdt jeg en svært jevn moderat høy fart i meget lettgått terreng bort til Tungepiggan. Artig småklyving opp NØ-egga! Toppen ble nådd på beregna tid, snaut halvannen time.

Planen nå hadde vært å skrå rett nedover østover og komme inn på stien tilbake til Gjendebu, men jeg hadde dårlig overblikk fra toppen, og syntes det så "rufsete" ut. Jeg valgte derfor en litt lengre omvei, hvor jeg så ruta var lett tilbake til stien. Her tapte jeg litt tid, og så etterpå at jeg fint kunne gått ned rett øst fra toppen som planlagt. Følgelig kom jeg litt i tidsnød, men på t-sti kan man jo holde høyere fart. I 20 min småjogget jeg også, for å komme på den sikre siden tidsmessig, og passerte Gjendebu 10-12 minutter før båten gikk. Men det er fort å glemme at det er et stykke bort til brygga også. 5 minutter for å være nøyaktig, så jeg kan vel si at dagens tur ble gjennomført med knappest mulig tidsmargin!

På båtturen tilbake, tok paret som satt bak meg kontakt, og spurte: Unnskyld, men det var ikke du som var på Store Trolltind i fjor høst, da en masse peakbookere kom på toppen? Han hadde kjent meg igjen! Nå ble det masse fjellsnakk helt til båten la til ved Gjendesheim, og disse to - de jobbet ved sykehuset i Tønsberg - misunte meg den korte veien til Jotunheimen, og ønsket seg et sykehus/arbeidsplass i Valdres!