På "Geiteryggen" en fantastisk dag (20.09.2015)  

Endelig!! Dagen opprant med et fantastisk vær. Kaldt klarvær og masse rim på teltet. En god frokost med egg og bacon ved teltet så var jeg klar for en fellestur til Geite med 13 høner og to haner :) Det var mange turglade spreke damer som denne dagen ville prøve seg på tur med Christin som turleder. Stemningen var STOR før start og forventningene til en super dag var høye. Turen skulle starte ved Breabakkan og langs elva Storbreagrove mot breen.

Christin hadde vært på Geite en gang før og Ragnar, som også var med som turleder, var litt usikre på den gunstigste veien for en stor gruppe som dette. I en slik stor gruppe er det jo ofte med folk som kanskje ikke helt vet hva som kreves og hva som venter en på en slik topptur. Selv gjorde jeg mye research når jeg startet med min tindekarriere. Fortsatt prøver jeg å være mest mulig forberedt på hva som venter.....grønne, gule, blå....røde punkter på kartet i "Fjellbibelen" til Morten og Julia. I tillegg er Peakbook et meget godt verktøy med sine mange rapporter.

En ting som vi nok burde ha tatt med denne dagen var nok stegjern og isøks. Etter sterk frost om natten var de snøfonnene vi skulle over meget harde og flere slet med teknikken med å kante støvlene og nok også litt redsel for å skli nedover. Jeg ofret mine gåstaver slik at dette hjalp litt.

Vel opp med alle sammen over de bratte fonnene over breen fikk vi se ryggen på Geite reise seg
litt snøkledd bratt opp fra bandet mellom Rundhøe og Geite. Oj.......dette så meget bratt ut. Kunne det virkelig være så "greit" opp her som det sies?? Flere spurte nå meg om dette. Jeg kunne nå bare si at fjellet det vil "legge" seg når vi kom næmere og at dette ikke skulle by på spesielle vanskeligheter om det da ikke var mye blankis over steinene der oppe.

Det BLE faktisk en grei tur opp for alle der vi kloret oss oppover i skyggen der på Geite. Fantastisk var det å se noen isnåler blinke og lyse opp som fluer det oppe nær toppen der vi kloret oss fast i "mørket". Et fantastisk skue over fantastiske fjell da vi kom opp på det lille toppunktet med varden...knall sol og veldig klar luft. Det ble en opptur...og topptur av klasse! Geite er fin!! Alle viste stor glede over å ha klart turen opp og spesielt ei som het Wenche viste stor glede og sitter nok igjen med en god mestringsfølelse. Det er dette som driver meg mye nå.....å oppmuntre og motivere andre til å oppleve drømmen i høyfjellet. Jeg storkoste meg på tur.

Nedfarten gikk mye bedre enn forventet og alle kom trygt ned på bandet. Vi valgte nå en helt annen vei ned tilbake til bilene. Vi cruiset nå nedover de nå bløte snøfonnene i sør og vi var fort nede i Tverrbytnede. Her spredte "feltet" eg litt. Noen gikk langs Tverrbyttbekken og krysset Visa og kom opp på veien for så å gå ned til bilen. Andre holdt seg litt høyere i flanken på Rundhøe og gikk langs elva til brua.

Takker Christin spesielt for sin sin fjellglede som hun sprer til alle og får alle til å stå på. Ellers takker jeg alle for en super tur....en av mine roligste toppturer noensinne, men det var HELT greit. :)