Høsttur til Rondane (25.09.2015)

Jeg og Stina dro opp til Bjørnhollia fredag kveld. Vi parkerte på Straumbu, og gikk avgårde på DNT-stien til hytta. Det var månelyst og fint, og vi klarte oss lenge uten lykter. Vi ante noen lys der vi mente hytte skulle ligge, så det var tydeligvis folk der.

Den betjente delen var stengt, så det var bare en liten selvbetjent hytte med 14 senger som var åpen. Det viste seg å være ganske mange folk der. Faktisk så mange at vi fikk de to siste sengene, som var en køye inne på det kombinerte kjøkken- og oppholdsrommet. Rommet var ganske lite, så det var temmelig trangt selv om det bare satt en gjeng nederlendere der. Resten hadde tydeligvis gjemt seg på rommene sine.

Neste morgen var det sol og fint, og når de andre trasket avgårde i retning Rondvassbu, Straumbu og andre steder, oppgraderte vi rommet vårt til et av tomannsrommene. Vi skulle nemlig bli en natt til. Deretter gikk vi oppover mot Blåkollen, langs en DNT-sti. Vi hadde god tid, spiste masse blåbær, og tok mange bilder. Det var fantastiske høstfarger ute, og verden var gul, rød, orange og grønn, med store grå fjell med melis på toppene som kulisser. Når vi hadde gått langt nok, gikk vi en annen sti nedover, via Musvolsætra og tilbake til hytta. Vi var fortsatt alene, bortsett fra et par karer som var innom for å kjøpe litt mat. De hadde gått Rondanestien helt fra Oslo de siste tjue dagene, og satte opp telt bak hytta. Hvert sitt telt faktisk. Kanskje like greit på en så lang tur...

Vi stekte pannekaker som pre-middag, og det var lurt, for det endte opp med å bli middag. Det dukket nemlig opp både den ene og den andre, og etter hvert var hyttas 14 senger fylt opp. Det kom flere, men det var doble madrasser i alle sengene, så bare noen hadde soveposer skulle det gå fint. Men det kom flere, og flere, og folk hadde sett følger bak seg på fire og på sju, og klokka var jo bare tidlig kveld, og været var fint og folk gikk langturer over toppene, og det ville nok komme folk lenge enda. Det ble raskt klart at det var langt fra en madrass til hver, og dyner var det overhodet ikke nok av. Og strengt tatt var det knapt nok gulvplass til 14 madrasser engang. Hvorfor var den betjente hytta stengt egentlig?

Til slutt tok noen ansvar og klarte å åpne det ene bygget som bare innehold soverom og sovesal, ved å løfte ut et lite vindu, uten å egentlig ødelegge noe. Dermed ble det soveplass til alle, og jeg tror det endte på rundt 40 personer der den natten. Men fortsatt var det bare et knøttlite kjøkken med to gassbluss på deling...

Neste dag sov vi lenge, og venta til oppstyret la seg. Så spiste vi frokost ute, leste litt, og endte med å være de siste som gikk. Vi skulle bare tilbake til bilen, men oppom Musvolkampen på veien. Fin utsikt fra toppen, utover de gule skogene.

Vanligvis er det litt kjedelig å gå samme vei to ganger, men siden vi hadde gått stien opp fra Straumbu i mørket og ikke sett så mye, gjorde det ikke noe å gå ned der også. Masse fin høst å se på.