Frokosttur på synet - den korte vegen (16.10.2015)

Siden 50% av gårsdagens turfølge syntes det var dumt å snu rett under toppen, måtte vi ut igjen for et nytt forsøk denne dagen. Det var heller ingen som protesterte på få glimt av et glimt av sola før jobb og barnehage, selv om det kostet litt ekstra energi. Denne gangen kjørte vi normalvegen og dette ble andre boller! Nå var det som å kjøre bil helt opp på topen, det ble kun 4 km å gå t-rt.

Tind August satt bemerkelsesverdig stille hele veien opp, men da vi stoppet bilen og gikk ut var han i full fart. Jeg pustet lettet ut da jeg oppdaget at han var superklar for tur og ikke "skremt" av gårsdagens skog, myr og "stivandring".

Hele veien opp jaktet vi på sola, det var blå himmel og fjellene i Jotunheimen var allerede farget oransje av morgensolen. Konkurransen jeg og Tind hadde, gikk ut på å være førstemann til å få sol på hele kroppen. Solen tittet så vidt over fjellkanten, men å bare få sol i ansiktet telte ikke, siden jeg kunne skilte med en lengre kropp under hodet. Tind vant plutselig og ferden gikk videre til sangen "jeg gikk en tur på stien", merkelig hvor treffende denne sangen var i dag, den kom vi ikke på i går...!? Tind observerte også følgende selv om han i fra før er ekspert på å stå opp før sola; "Pappa, sola er ikke lenger kvit!, den er rød pappa!".

På toppen ved siden av den store varden eller klumpen som han kaller den, ble det frokost og en liten godteri. Vi prøvde også å mate en nysgjerrig liten fugl som sikkert har et navn. På veg ned ble det lek med skjegg og bart, og plutselig var bilen der. Alle i barnehagen var på tur i skogen da vi kom ned, men vi lette på gehør og lokaliserte alle barna klokken 1030.