Golanhøyden - i storpolitikkens brennpunkt (11.10.2012)
Skrevet av Uncas
| Kart |
|
|---|
| Bestigninger | Merom Golan (1148moh) | 11.10.2012 |
|---|
Gruppereise til Israel. Vi hadde overnattet i Tiberias og skulle i dag på tur til Israels nordøstligste hjørne, som mer enn en gang hadde stått i geopolitikkens sentrum. Golanhøyden ble okkupert av Israel fra Syria i 6-dagerskrigen juni 1967. Før dette hadde syrisk artilleri i en årrekke brukt Golan som "standplass" for artilleribeskytning av israelske bosetninger/kibbutzer rundt Gennesaretsjøen 1200-1300 meter lavere. Før Yom Kippur-krigen høsten 1973 hadde Syria mottatt massevis av hypermoderne våpen fra sin allierte Sovjetunionen i likhet med Israels hovedfiende i sørvest; Egypt.
Under Yom Kippur, den store forsoningsdagen, en av jødenes viktigste høytider, igangsatte Syria og Egypt et koordinert overraskelsesangrep på Israel, mens brorparten av Israels soldater og offiserer hadde permisjon og var hjemme til høytidsfeiring. Egypterne gikk med store styrker over Suezkanalen mot Sinai, som Israel hadde okkupert 6 år før under 6-dagerskrigen, og her; ved Golan, angrep Syria med store fly -og panserstyrker. Under krigens innledende fase var styrkeforholdet i stridsvogner 10:1 i Syrias favør; en styrkeovervekt der utfallet etter alle militærteoretikeres vurdering skulle være gitt på forhånd. Israels stående styrker på Golan visste at de for enhver pris måtte holde frontlinjen, ellers ville syrernes stridsvogner på kort tid rulle de få milene mot Middelhavskysten og dele Nord-Israel i to. Israels stridsvognkommandanter som Avigdor Khahalani m fl klarte med stor oppofrelse å holde stand, inntil hovedstyrken hadde slått egypterne i Sinai og kunne transporteres til nordfronten ved Golan hvorpå syrerne ble drevet tilbake. Yom Kippur-krigen var utvilsomt den viktigste skjebnetimen i den da 25 år gamle nasjonens blodige historie.
Området bar også nå preg av høy grad av militær tilstedeværelse, med sperringer, og sannsynligvis minefelter, like i østhellingen av fjellet. Det noe høyere nabofjellet i sørøst, var tydelig sperret for sivile, og huset høyst trolig viktige militære installasjoner. FN-styrker har også i flere perioder vært stasjonert i dette spente området, men det var usikkert om her var noen tilstedeværelse nå. Akkurat i dag var været noe ustabilt, og vi fikk noe så uvanlig som en kraftig regnbyge over oss. Innimellom bygene kunne vi skimte det ruvende Mount Hermon i nordvest, hvis topp ruver mer enn 3000 meter over Gennesaretsjøen med vannspeil ca 200 meter under havoverflaten. Det som kanskje slo oss mest var de store høydeforskjelllene i området her; Golan er virkelig en høyde, i alle fall sammenlignet med de svært lavtliggende områdene rundt Gennesaretsjøen
Etter besøk til dette storpolitiske "hotspot" kjørte bussen nordvestover hvor vi besøkte flere druserlandsbyer. Druserne er arabere som dyrker en spesiell variant av islam, lojale overfor israelerne(Israels ambassadør til Norge for noen år tilbake var druser; han døde i 2015)
Under Yom Kippur, den store forsoningsdagen, en av jødenes viktigste høytider, igangsatte Syria og Egypt et koordinert overraskelsesangrep på Israel, mens brorparten av Israels soldater og offiserer hadde permisjon og var hjemme til høytidsfeiring. Egypterne gikk med store styrker over Suezkanalen mot Sinai, som Israel hadde okkupert 6 år før under 6-dagerskrigen, og her; ved Golan, angrep Syria med store fly -og panserstyrker. Under krigens innledende fase var styrkeforholdet i stridsvogner 10:1 i Syrias favør; en styrkeovervekt der utfallet etter alle militærteoretikeres vurdering skulle være gitt på forhånd. Israels stående styrker på Golan visste at de for enhver pris måtte holde frontlinjen, ellers ville syrernes stridsvogner på kort tid rulle de få milene mot Middelhavskysten og dele Nord-Israel i to. Israels stridsvognkommandanter som Avigdor Khahalani m fl klarte med stor oppofrelse å holde stand, inntil hovedstyrken hadde slått egypterne i Sinai og kunne transporteres til nordfronten ved Golan hvorpå syrerne ble drevet tilbake. Yom Kippur-krigen var utvilsomt den viktigste skjebnetimen i den da 25 år gamle nasjonens blodige historie.
Området bar også nå preg av høy grad av militær tilstedeværelse, med sperringer, og sannsynligvis minefelter, like i østhellingen av fjellet. Det noe høyere nabofjellet i sørøst, var tydelig sperret for sivile, og huset høyst trolig viktige militære installasjoner. FN-styrker har også i flere perioder vært stasjonert i dette spente området, men det var usikkert om her var noen tilstedeværelse nå. Akkurat i dag var været noe ustabilt, og vi fikk noe så uvanlig som en kraftig regnbyge over oss. Innimellom bygene kunne vi skimte det ruvende Mount Hermon i nordvest, hvis topp ruver mer enn 3000 meter over Gennesaretsjøen med vannspeil ca 200 meter under havoverflaten. Det som kanskje slo oss mest var de store høydeforskjelllene i området her; Golan er virkelig en høyde, i alle fall sammenlignet med de svært lavtliggende områdene rundt Gennesaretsjøen
Etter besøk til dette storpolitiske "hotspot" kjørte bussen nordvestover hvor vi besøkte flere druserlandsbyer. Druserne er arabere som dyrker en spesiell variant av islam, lojale overfor israelerne(Israels ambassadør til Norge for noen år tilbake var druser; han døde i 2015)
Kommentarer