Enda en natt på Kolsåstoppen (24.10.2015)

For å unngå å bli så gammel at jeg foretrekker innesoving framfor telt når jeg skal på tur, har jeg en slagplan. Kjernen i slagplanen er at man aldri må stoppe med teltlivet. For å sikre slagplanens fremdrift er det to minimumskrav det er lurt å forholde seg til: 1). I løpet av hvert år så lenge jeg lever skal jeg ha et antall overnattinger i telt/under åpen himmel som er det samme som, eller overstiger, alderen min (på et eller annet tidspunkt må det tre i kraft en slags "aldersrabatt", men akkurat når og hvordan har jeg ikke funnet ut av enda). 2). I løpet av hvert år så lenge jeg lever skal jeg ha minst èn overnatting i telt/under åpen himmel hver måned. Det første minimumskravet er i boks for lenge siden, men det andre minimumskravet får man jo aldri i havn før desember. Nå som oktober begynte å gå mot slutten var det på høy tid å få seg en utenatt. Jeg fikk med meg samboern. Han ville til Kolsåstoppen, for der hadde han ikke vært før. Jeg var der ganske nylig, men siden det er et fint sted å overnatte dro vi dit likevel. Gikk merket sti fra Stein Gård og kom opp akkurat i det det begynte å mørkne. Fant oss en fin hylle i le fra vinden og stekte pannekaker, drakk vin og bare pratet til det ble sovetid. Værmeldingen var nedbørsfri så vi la oss bare rett i soveposen på hylla vår. Ved soloppgang stekte vi opp resten av pannekakerøra. Pannekaker til frokost er stas.