Nest høyest i Israel - med pf-flause (08.11.2015)
Skrevet av Uncas
Startsted | Parkering Mount Meron (886moh) |
---|---|
Sluttsted | Parkring Mount Meron (886moh) |
Turtype | Fottur |
Turlengde | 2t 45min |
Distanse | 7,6km |
Høydemeter | 352m |
Kart |
Bestigninger | Har Meron (1208moh) | 08.11.2015 11:30 |
---|
Vi hadde ankommet Israel 6. november og hadde noe overraskende hatt en heller fuktig dag i Telaviv i går. Irene og Rune hadde ankommet og de ville til vår tilfredshet være med på fjelltur som vi hadde planlagt i dag, i tråd med brukbare værvarsel. Med dagens mildt sagt urolige situasjon i hele Midtøsten våget vi oss ikke til Mount Hermon, det lå for nærme IS og Al Nusra-område syntes vi. Mount Meron lå derimot i antatt betryggende avstand fra både Syria og Sør-Libanon, og skulle angivelig være landets nest høyeste fjell, attpåtil med naturreservat. Etter tidlig frokost på hotellet kjørte vi langs kystmotorveien nordover i retning Haifa og videre nordover 2-3 mil nord for Haifa til Nahariyya, hvor vi svingte østover på Route 89, etterhvert i bakkete landskap stigende oppover i høyden. Mellom Hurfesh og Sasa(nærmere sistnevnte) var det merket avkjørsel til Mount Meron, og etter en liten kilometer på grusvei kom vi til en god anlagt parkeringsplass hvor det allerede stod mange biler.
Fra parkeringsplassen var godt merket sti som slynget seg oppover frodig middelhavsvegetasjon med eviggrønne busker og trær. Mange steder hadde det skutt opp krokuslignende blomster etter nedbøren som tydeligvis nylig hadde falt over området.
Riktig vakkert var det oppover, og mange var på tur denne sabbatsdagen; ikke bare jøder, men også mange arabiske familier benyttet denne lune høstdagen til rekreasjon og trim.
Vel oppe i toppområdet etter en drøy time gikk stien ikke mot toppen, men langs østsiden av fjellet. Vi spurte hvor toppunktet var, og fikk et nedslående svar; stien gikk bare rundt fjellet, toppen var utilgjengelig da her var militært område. Og til høyre for oss gjennom skogen så vi gjerdet som ultratydelig forkynte hit-men- ikke-lenger. Trolig var her radaranlegg og diverse annet peileutstyr rettet mot grensen av Sør-Libanon og Hizbollah-land.
Fra parkeringsplassen var godt merket sti som slynget seg oppover frodig middelhavsvegetasjon med eviggrønne busker og trær. Mange steder hadde det skutt opp krokuslignende blomster etter nedbøren som tydeligvis nylig hadde falt over området.
Riktig vakkert var det oppover, og mange var på tur denne sabbatsdagen; ikke bare jøder, men også mange arabiske familier benyttet denne lune høstdagen til rekreasjon og trim.
Vel oppe i toppområdet etter en drøy time gikk stien ikke mot toppen, men langs østsiden av fjellet. Vi spurte hvor toppunktet var, og fikk et nedslående svar; stien gikk bare rundt fjellet, toppen var utilgjengelig da her var militært område. Og til høyre for oss gjennom skogen så vi gjerdet som ultratydelig forkynte hit-men- ikke-lenger. Trolig var her radaranlegg og diverse annet peileutstyr rettet mot grensen av Sør-Libanon og Hizbollah-land.
Etter medbragt niste ved militærgjerdet ruslet vi nedover i den vakre skogen, avbrutt av hyggelige samtaler med turgåere vi traff på vei oppover. Vi kunne ved ankomst parkeringsplassen konkludere med en flott tur, men med 0 meter i primærfaktor-utbytte...
Kommentarer