Tryvannshøgda - Oslo (26.11.2015)  

Grete og jeg var på Tryvannshøgda på nyåret i år 2000, men vi gikk nok ikke oppom det aller høyeste punktet den gang. Derfor passet det bra å ta «strafferunden» dit på en fin novemberdag når flexkontoen på jobben er overfylt. Tryvannshøgda er jo bare en liten ekstra sving fra min vanlige arbeidsvei, så det var ikke mye tidligere jeg behøvde å reise fra jobb.

For å få litt bevegelse og trim, parkerte jeg på en stor plass ved sørenden av Øvresetertjern. På 10 min var jeg på kulen «bak» Tryvannstårnet, som er markert med høyden 534 moh på økonomisk kart, og altså høyest på Tryvannshøgda.

Flott, lav sol, med et lavt skydekke under meg i sør og øst. For øvrig lettskyet, og sola var borte av og til. Veldig isete på sideveier og parkeringsplasser oppe ved toppen.

Jeg gikk ned igjen samme vei, men ikke rett tilbake til bilen ennå. Tid hadde jeg godt av fremdeles, så jeg ruslet nedover og opp mot Voksenåsen (502). Jeg kunne jo plukke en grønn nål også… Trodde jeg i hvert fall. Så lett var det ikke… Med et nettinggjerde på 3-4 meters høyde og piggtråd på toppen, manglet jeg den nødvendige spensten for å komme over. Dessuten hang et skilt på gjerdet med beskjed om «Militært område. Adgang forbudt. Overtredelse er straffbart iht. lov om …». Jaja, da var det bare å glemme den «bestigningen».

Jeg ruslet over den like høye nabokulen 50 meter lenger øst, hvor det står et spøkelsesaktig, lite hus, som er ganske ramponert med blant annet knuste vinduer. Er vel en stund siden noen bodde der… Derfra samme vei tilbake til bilen ved Øvresetertjern.