Svalbard 2013 dagbok: Dag 11: Camp 9 - Camp 10 (02.05.2013)

Dag 11: Fra Camp 9 i Gipsdalen til Camp 10 på Boltonbreen

Fortsettelse fra Dag 10: Camp 8 på Lomonosovfonna til Camp 9 i Gipsdalen. (Hele turrapporten begynner her)

Vi våknet opp til solskinn i Gipsdalen og gledet oss over enda en nydelig dag på Svalbard. Først på programmet mitt stod reparasjon av binding som røk dagen før. Vi fikk på plass en løsning som holdt helt inn.

Nå skulle vi bare "seile ned" Gipsdalen før vi gjøv løs på 500 høydemeter opp Boltonbreen. Siden vi nå fulgte Plan B lå vi godt foran skjema og hadde det svært så lite travelt. Ingen vits i å ligge på hotell i Longyearbyen i flere dager.

Petter hadde en liten "dett" i formen og ville ha en lettere pulk. En fyrstikk, og så var pulken 5kg lettere. Vi hadde mer enn nok brensel til vår siste etappe. Og etter et lite raid av sukkerrike produkter i "matskapet" kom energinivået hans gradvis tilbake.

Forlengst glemt var blindføre og brøyting. Nå var vi på "E6" mot Longyearbyen i solskinn! Ikke trengte vi GPS for å finne "leia" heller. Det var bare velstand, i alle fall for min del. Kroppen fungerte rimelig greit selv om søvnmangelen var umulig å ignorere. Men at jeg kunne holdt det gående en uke til mente jeg nok da. Ihvertfall under gode forhold. Og helst med en orginalbinding...

Et stykke nede i dalen kom vi til en gammel hytte. Her var det fint å slappe litt av før motbakken...

Så var det på tide å gi seg i kast med Boltonbreen og 500 høydemeter. Det var en seig motbakke, i alle fall for de som dro pulk. Jeg tok over pulken fra Geir Åke som hadde dratt den i dagesvis. Men opp kom vi og vi besteme oss for å etablere Camp 10 på høyden mellom Bolton- og Burn Murdochbreen. Der var det godt å være! Og - det var telefondekning. Jeg fikk BÅDE ringt Anne og postet et bilde på Facebook ;)

For første gang på turen spiste vi middag sammen - ute. Det er et flott minne. Jeg fikk vakta fra midnatt og til 02:00, samt 08-10 neste morgen. Fikk nesten tårer i øyekroken når jeg gikk av og visste at det var siste bjørnevakta på Svalbard. I hvertfall i denne omgang...

Neste dag ville bli vår siste på ski på denne turen. Nå gjenstod bare etappen ned til Tempelfjorden, kryssing av den og vente på transport ved Fredheim. Petter hadde avtalt med Ing. Paulsen at vi skulle hentes kl. 15:00. På Fredheim fikk jeg oppleve turens høydepunkt. Mer om det i neste- og siste del av denne turrapporten fra Svalbard.

Fortsettelse: Dag 12: Fra Camp 10 på Boltonbreen og tilbake til Longyearbyen